Takk og lov! Juleheftenes tid er så langt fra forbi. Det var noe som manglet hjemme i stua i min barndom hvis ikke «Tyrihans», «91 Stomperud», «Vangsgutane» og er par andre for voksne var på plass på salongbordet i stua når julen ble ringt inn. Da satt vi – min bror og jeg – og bladde, leste og bladde, knakk nøtter, spiste fiken og dadler og drakk champagnebrus og leste julehefter. Da var det jul. Dette var før fjernsynet kom inn i de tusen hjem, så juleheftene hadde – tør jeg mene – gode lesere i oss.
Tilbake »