Bjørg Omundsen og Solveig Aasheim Strand diskuterer maleteknikker.
11 voksne jenter er på vei i en fiskersjakt til Feistein fyr. Det er malerhelg.
Båten er tunglastet med maling, lerret og staffeli, samt alt for mye bagasje. Det kunne jo blåse opp til storm.
Vertinnen på Feistein, Rosemarie Grøssfjell, ønsket oss velkommen i sjakten. Hun strålte av glede og entusiasme. Hun bar om bord store kasser med råvarer. Betryggende; vi ville ikke sulte på ”en øde ø”. Bølger og vind, men pytt pytt, vi skulle jo til Feistein. Alle så forventningsfullt mot fyret. Øya reiste seg furet værbitt opp av havet. Dramatisk med bratte klippeformasjoner.
Tøff ilandstigning på en kai som må ha vært laget for atleter! Men: ”With a little help from my friends” klarer vi det meste. Vi var ukjente, men ble raskt en sammensveiset gruppe. Vårt felles ønske var å fange lyset på Feistein. Men vi forsto at det var lyset og Feistein som fanget oss.
Overveldende
Hav og himmel smeltet sammen i blå farger. Lys mot stein skapte forskjellige grå nyanser, og kvarts blinket i solen. Midt i alt dette lå det høye røde og hvite fyrtårn. Det dominerte i sin størrelse og kraft på denne lille øya. Mang en sjømann må ha sett dette fyret i glede og takknemlighet. Det må ha vært dramatisk i uværsnetter, med truende mørkt hav, som med kraft slengte rasende bølger med frådende skum over øya.
Med dette i tankene var det utrolig å møte denne rolige sommer varianten av Feistein, som lå så fredelig og pustet i mild bris. Feistein, vindstille, myke kveldsblå farger, og den solnedgangen! ”Once in a lifetime”.
Fjærkledd velkomst
Stillheten ble avbrutt av måker som ønsket oss velkommen. De viste seg fram med stup og salto, og seilte med vinden uten å behøve å slå et eneste slag med vingene. Så flott å se hvite måker i sitt rette element ute i havet hvor de hører hjemme. Styrken på velkomsthilsenen avtok etter hvert, og de ble stadig mer lavmælte. Noen satt å så på oss, mens de sa: ” Hee, hee, heee ”
Snart ble staffeli tatt fram. Malerfingrer ble utålmodige, inntrykk måtte ut. Andre vandret stille, for ikke å forstyrre fuglelivet eller oss selv. Vinden stjal ingen ord.
Ett privilegium. En liten øy, ikke langt fra fastlandet, og vi var i en helt annen verden. Fjernt fra alle trivialiteter. Elleve voksne jenter med milde øyne, farget av hav og himmel, strålte om kapp i solnedgangen. Gruppen samarbeidet på kjøkkenet og tryllet fram fargerike og kulinariske retter.
Tiden på vår side
Tiden kan fly fra oss. Men på Feistein var tiden med oss. Feistein i sin urkraft ga motivasjon til voldsom kreativitet. Dager med energi og netter i den dypeste søvn.
På denne eventyrlige øy, bak knauser og fyr, var gruppen med 11 malere spredd med alt sitt utstyr. Ferdige maleri sto støttet til knauser. Fargeklatter. De gjenspeilte deilige timer i lys og konsentrasjon. Våre bevingede tilskuere kommenterte hvert bilde. Eller var det oss de kommenterte? For en ivrig amatør ble det en utfordring å se hvor mange blå nyanser jeg kunne lage med mine to blå tuber. Fascinerende at en liten dråpe av en annen farge kan skape en helt ny blåfarge, og det ble mange blåfarger etter hvert! Jeg har ikke tall på alle maleriene jeg laget på mitt ene lerret, som til slutt endte opp i en abstraksjon av blått.
Tusen takk
Måker er nå de eneste fastboende på Feistein. Ett måkepar eide det ene mønet på uthuset. Ett annet krevde sin kant av en mur. Andre valgte ledige knauser. De var så fredelige i sin omgang med hverandre. Hvor var alle skrikene? Var måker på Feistein annerledes enn andre måker? Kanskje det. Men da vi losset bagasjen i båten, hørte vi skjærende skrik: ”Farvel, farvel, kom snart igjen” Utstillingen med alle maleriene i fyrrommet ble en opplevelse!
Tusen takk til maler Bjørg Omundsen, vertinne Rosemarie Grøssfjell, og Klepp kommune som gjorde det mulig for oss å oppleve dette eventyret.
Redaktør -