Gry Hege Rinaldo bor på Hommersåk med sin tyske ektemann og to små barn. Men hun er ikke helt som alle andre småbarnsmødre. Rinaldo er en kunstner, med en mørkere side.
Det virker ikke som en så veldig mørk person jeg har foran meg. For Gry Hege er sprudlende og blid når vi møtes på en kafé i Sandnes sentrum.
- Jeg har nok blitt litt lysere med årene, men jeg har fortsatt mørkere sider, forteller Rinaldo.
Den siden av henne blir nok klarere når man får et møte med kunsten hennes og ikke personen. For hun har virkelig latt seg inspirere av mørke elementer. For tiden har hun en utstilling i Moss der hun presenterer barn som har opplevd mer enn de bør for sin unge alder, og derfor er blitt eldre enn de bør være. Hun har skildret dette ved at en del av barnas hud er huden til et gammelt menneske.
- Det var en del som ikke taklet det. Som gikk fra utstillingen. Og det er veldig tungt. Da jeg jobbet med det, måtte jeg ta en del pauser fordi det er et så vanskelig tema.
Som inspirasjon bruker Rinaldo også ofte kvinnekroppen. Med sin egen og noen venninners kropper som modell. I tillegg henter hun inspirasjon fra psykologiens verden, snarere enn annen kunst.
- Kvinnekroppen bruker jeg for å formidle et tema. Og psykologien har jeg alltid brukt, sier Rinaldo.
Ikke bestillingsverk
Rinaldo er kompromissløs når det kommer til sin egen kunst. Det handler ikke om estetikk for henne.
- Kunst skal gjøre noe for deg. For noen treffer det og for andre blir det for mye. Jeg ønsker at tilskuerne skal tenke. Derfor kunne jeg aldri drevet med bestillingskunst. Jeg blir litt provosert av det. At folk bestiller kunst for at det skal matche teppet. For meg handler det om at jeg gir av meg selv, og jeg må gjøre det jeg ønsker. Ikke tilfredsstille et publikum. Mye av kunsten min er jo veldig stor og folk har jo spurt om jeg ikke vil bruke et mer anvendelig format. Men jeg kan ikke tenke på hvordan min kunst passer inn i stua til folk.
Tobarnsmoren er vokst opp på Hana, men bor nå på Hommersåk. Utdannelsen tok hun på Forus videregående, deretter på Kunstskolen i Stavanger og til sist på et akademi i London. Etter endte studier flyttet hun inn i en flott leilighet i Stavanger sentrum. Det ble det brått slutt på da hun møtte sin mann:
- Det hele gikk veldig fort, og nå sitter vi i et hus på Hommersåk med to små barn. Jeg synes det er flott der ute. Det gir meg en veldig ro å bo på Hommersåk. Jeg savner leiligheten min i Stavanger litt, men jeg har ikke lyst å oppdra barna mine i et bysentrum. Derfor passer Hommersåk veldig godt for oss nå.
I dag maler hun i kjelleren. Det er ikke helt optimalt, men etter hvert skal hun få plass i et atelier i Hillevåg. Men det blir når datteren, på fire måneder, blir litt eldre.
- Det er ikke helt forenelig med små barn og kunst. Jeg maler vanligvis mye med olje, og da bruker jeg jo terpentin. Det ønsker jeg ikke å utsette barna mine for. Det er greit med meg, men jeg vil skåne dem for de stoffene. Derfor blir det akrylmaling nå, siden jeg maler hjemme, sier Gry Hege og ler.
I det hele tatt ler Gry Hege masse. Hun virker som en svært livsglad og lykkelig småbarnsmor. Men bildene hennes representerer en helt annen side.
- Jeg var nok litt mørkere før, men jeg har fremdeles et litt dystert sinn. Jeg kunne jo malt blomster, men jeg er mer interessert i de temaene jeg bruker. Men den siste utstillingen min, som jeg nå hadde på Galleri Gann, kan nesten alle like.
Kunstner og militærmann
Ektemannen, Harald Schimmel, er ikke like kunstinteressert som sin fru. Han jobbet for Tyske NATO da han møtte Rinaldo. En yrkesmilitær og en kunstner med andre ord.
- Vi er ganske forskjellige, ja. Men jeg tror det kan være en fordel snarere enn en ulempe. Det kan fort bli en overdose om begge er kunstnere. Kunstnerne er jo kjent for sitt temperament, så jeg tror det holder at jeg er kunstner. Dessuten tror jeg ofte at det blir en konkurranse, og det kan være en ulempe.
Tidligere har Rinaldo hatt fulltidsjobb ved siden av kunsten. For det er hardt å leve av kunsten. Men for henne var det aldri noe valg.
- Da jeg gikk på ungdomsskolen led jeg ikke av valgets kvaler. Jeg visste jo hva jeg skulle bli. Foreldrene mine var kanskje ikke helt enige, men jeg svarte med noe som ”det er bedre å være fattig og lykkelig, enn rik og ulykkelig”, forteller Rinaldo og ler.
Hun gikk på Kunstskolen i Rogaland som en forberedelse til verden der ute. Og skryter av oppholdet.
- Den tiden hjalp meg veldig. Jeg trengte den forberedelsen. Det var da jeg fant min retning, for her får man prøve seg på mange felt, som for eksempel skulptør. Men jeg valgte det tradisjonelle; tegning og malerier, sier Rinaldo.
Gry Hege fremstår som en bestemt dame. Hun har gjort seg opp svært egne meninger om det aller meste. Trendene innen kunsten er en annen sak hun engasjerer seg i:
- Vi kunstnere kan jo ikke velge en retning fordi den er ”in”. Tidligere var det foto som var trendy, nå er det installasjoner. Men dette blir feil for meg, man kan ikke bestemme seg for å velge retning på bakgrunn av det. Men publikum og markedet styrer jo i stor grad. Vi må stå i mot.
Nå ser Rinaldo framover. Hun skal på jakt etter nye gallerier som kan vise fram de seneste arbeidene.
- Jeg har ingen planer akkurat nå. Jeg skulle egentlig ha en separatutstilling hos kunstsamleren Stein Jåtten, men han måtte si fra seg noen på grunn av helsen. Så da handler det om bare å fortsette og søke. Jeg har vært heldig tidligere. Det handler om å stå på og sende ut søknader, samt bruke kontaktene man har. Det er ikke lett, men vi får se.
Rinaldo forteller at hun etter hver utstilling opplever en liten nedtur.
- Det tar litt tid. Det blir en liten stillstand. Først jobber man med prosjektet i lang tid, så er det utstilling og masse folk, og når det er over er det som et lite antiklimaks. Det tar tid å hente seg inn før man begynner på neste, det er bare om å gjøre at det ikke tar for lang tid, sier den blide kunstneren.
Redaktør -