Richters skala er forfatterens opplevelse av et jordskjelv, sett fra innsiden, underveis gjennom det første årets dager og netter. Hun hadde ingen bestemte tanker om hvorfor hun skrev, visste bare at hun måtte. Dagbok og dikt, om hverandre.
¦ Boken ble til etter at mannen min døde brått og uventet, og består av dikt som ble skrevet fortløpende gjennom det første året etterpå. Slik sett kan jeg ikke snakke om en ide, en drivkraft eller en inspirasjon, heller om et sterkt behov for å uttrykke noe av alt det jeg opplevde, sier Anne Ma Gulliksen.
"Et lite sekund. Fra himmel til helvete. Så kort. Så langt. 53 års liv på vektskålen. Håpet om at den sterke, trente kroppen din skulle kunne hjelpe deg. Livsgleden. Den du var. Du. Innvevd i livene våre. Oss fire. Oss to".
¦”Skriv,” sa sykepleieren, da jeg sto ved sengen på Rikshospitalet, ”skriv om det som skjer, så kan du fortelle ham det når han våkner igjen”. Men Helge våknet ikke mer. Sanseløse, knivskarpe timer. Fulle av samtaler, følelser og beskjeder som jo slettes ikke skulle gjelde oss. Men som likevel gjorde det. Fra telefonen om hjertestans og ambulansehelikopter til den siste samtalen i pårørenderommet, snaut to døgn senere, niende oktober 2012, forteller hun.
At dette nå er blitt en bok skyldes først og fremst responsen fra de som etter hvert fikk lese. Veien fra tanken på diktene som hennes helt personlige sorgarbeid til å velge å våge og ville dele dem med en ubegrenset omverden har vært utfordrende. Å ha kommet dit likeså. Ingenting ved denne boken har vært enkelt. Men til syvende og sist er dette bare hennes stemme. Hun snakker ikke for andre enn seg selv når hun har valgt å dele sine erfaringer om tap og sorg og kjærlighet.
Ta sorgen på alvor
¦Å si at boken har et budskap kan fort tolkes som at jeg synes jeg har noe å lære bort. Sorg kan ikke læres, den må leves. Egen sorg gjør oss ikke til eksperter på andres. Det jeg derimot har erfart selv er verdien av å tillate meg å være sann om det jeg føler, også i de aller verste stundene. Ikke gjemme meg for smerten. Ta sorgen på alvor nettopp fordi det gjelder livet. Det som fortsetter selv når en ikke skjønner at det kan gjøre det. Både kjærlighet og sorg behøver tid og hardt arbeid. Følelsesmessig smerte kan gjøre fryktelig vondt, men er ikke farlig. Dessuten; se framover, men ta vare på øyeblikket med den og de du er glad i, her og nå. Si de gode ordene du tenker. Gi den klemmen. Vær raus med å dele av deg selv. Det kan høres ut som selvfølgeligheter, men ofte forsvinner slike store småting i hverdagsmaset. Og NÅ er faktisk alt vi eier. Hva boken kan bety for den enkelte leser avhenger mye av leseren selv. Jeg valgte å stole på tilbakemeldingene underveis fra dem som fortalte meg at dette var verdt å lese. Jeg kjenner meg veldig ydmyk ved tanken på å røre ved andres hjerter, fortsetter hun.
¦Død og sorg er noe som møter oss alle. Derfor tror jeg ikke at det finnes en definert målgruppe for boken, men at den kan ha noe å si til mennesker i mange forskjellige faser av livet, som kan være mere skjørt enn vi liker eller tar oss tid til å tenke på. Mens noen av dem som har opplevd sorg kan finne gjenkjennelse og trøst i å lese boken vil andre igjen ikke orke tanken på å lese om andres smerte. Når det er sagt er dette også en bok om kjærlighet. Mange har sagt at de liker tittelen. Da ideen dukket opp visste jeg med en gang at det var den riktige. De to små ordene sier veldig mye om hvordan jeg opplevde Helges død, og er et sterkt tankebilde. Ett enormt jordskjelv, med utallige etterskjelv, sier hun videre.
Før eller senere. Brått eller ventet.
Møter vi døden.
Forandres livet.
Forandres vi.
Om vi elsker vil vi en gang måtte savne.
Og noen vil når tiden kommer savne oss.
Du er unik. Det finnes ikke maken. Ditt liv, din kjærlighet, din sorg kan ikke leves av andre.
¦Jeg tror alle som leser Richters skala vil se at sorgen speiler kjærligheten. Vi levde et alminnelig hverdagsliv, men hadde det ualminnelig godt sammen. Sorg er så sammensatt, ulikt for hver enkelt av oss. Når en vi er glad i dør, dør ikke kjærligheten. Den fortsetter å leve, og der ligger mye av smerten, sorgen og for min del også takknemligheten.
¦Det finnes like mange forskjellige sorger som det finnes mennesker. Ingen sorg er verre enn, eller bedre enn en annen. For den som ER i den, finnes det ikke noe verre. Ikke bagatelliser sorgen. Verken andres eller din egen. Våg å leve nær ditt eget hjerte, avslutter Anne Ma Gulliksen.
Carsten Flo