Lyrikkforlaget
Lars Borgen
– Røntgenfaget er fantastisk! sier Lars Borgen. Til daglig er han overlege på røntgenavdelingen ved Drammen sykehus. Nå debuterer han med en diktsamling hvor røntgenstråler står i fokus.
– Akkurat som gode dikt kan røpe sannheter som ikke umiddelbart er fremme i dagen, kan en røntgenundersøkelse vise oss det som ikke er synlig for det blotte øyet. Bildeundersøkelser kan åpne opp for dypet i oss, akkurat som dikt kan, sier Borgen.
Diktsamlingen har fått tittelen Gjennomlyst og utgis på Lyrikkforlaget.
Gjennomlysning er en røntgenundersøkelse som gir sanntidsbilder av kroppens organer og bevegelse. Bildene kan fortelle om det som er i ferd med å skje, lenge før vi ellers hadde oppdaget det.
– Sånn sett er røntgenbildene en litt mystisk kikkert inn i fremtiden, påpeker legen.
Gjennomlyst er en samling poetiske røntgenbilder. Diktene er blitt til over flere tiår, helt fra Borgen gikk på forfatterstudiet på Høgskolen i Bø. Forfatterstudiet ble et avbrekk mellom 5. og 6. året på medisinstudiet i Bergen.
– Et medisinstudium handler i stor grad om å ta inn faktabasert kunnskap. Anatomi, fysiologi, sykdomslære – mye skal fra boka til hodet for å kunne virke som lege. Forfatterstudiet var radikalt annerledes. Her skulle en lete i eget hode, produsere, formulere og utforske. En ganske ny situasjon for en flittig student. Det var lærerikt på mange plan, sier Borgen.
Gjennomlyst byr på dikt om lengsel etter hud og vegger, nødvendig for å kunne slippe noen inn. Om suget etter ro og rom i en livfull kropp, mettet med mening og logikk. Diktene nærer en tro på at stillheten kan åpne for tilheling og en virkelighet bak språket. Det er språkglede i tekstene, formidlet med ordspill og tvetydighet.
Lars Borgen er opptatt av sammenhengen mellom språk, mening og biologi.
– Språkets oppbygning og logikk ligger kanskje nærmere biologien enn vi tror? Å kle fysiologiske prosesser i poetisk språk funker av og til såpass bra, at en kan lure på om det er noen tilfeldighet. Her nærmer vi oss på et vis båndene mellom sjel og kropp, mellom ord og kjøtt!
– Kroppen er noe vi alle har et nært forhold til, og den byr på tallrike utgangspunkt for poesi. Livshistorien setter seg i kroppen, vi er vår egen ferdsskriver. Samtidig legger den selv premisser for hvordan vi kan leve.
Lars Borgen har doktorgrad innen strålevern. Både røntgenlegen og poeten beskriver bilder, eller virkeligheten i dem, mest mulig presist, uten overflødige ord. Men så skiller de to formidlingsprosessene lag, for mens røntgenbeskrivelsen og fagartiklene skal være objektiv, entydig og sånn sett er lukket, skal diktet – når det lykkes – åpne opp for subjektiviteten og trigge ulike tolkninger.
– Det underlige med diktet er at blir det subjektivt og personlig nok, ja, så slår det om og blir allmenngyldig. Det er nydelig, at der, helt innerst, så finnes også fellesskapet, forklarer Borgen.
– Diktskriving er også en slags forskning, men da med stor indre frihet. Et medisinsk doktorgradsarbeid krever at du forblir i paradigmet, utforsker og utbroderer inne i boksen. En dikter derimot, kan gjøre uventede tankesprang, være utro mot systemet, med helt andre krav til konsistens og helhet. Diktskriving blir også en slags forskning i den forstand at språket i seg selv viser vei, at det handler om å lytte seg frem og la ordene lede an mot mening og helhet.
Å skrive dikt krever stillhet.
– Stillhet er en åpning til noe annet, en himmel over, en dybde under. På jobb, på telefon og skjerm. Vi bombarderes av inntrykk, mange av dem designet for å engasjere oss emosjonelt, få oss på kroken. Det er lett å bli reaktiv og ytrestyrt. Men er vi skapt for denne tettheten av inntrykk? Er mange i konstant forsvarsmodus? Å skrive er en mulighet til å lytte uten å måtte skjerme seg. Skriving gir uttrykket plass, fortrenger inntrykkene som fyller opp om de får sjansen. Å albue seg dette rommet er en forutsetning for arbeidet i å leve indrestyrt, mener forfatteren.
Lars Borgens hverdag har vært travel i mange år. Han går 5-delt vakt på røntgenavdelingen, med fagansvar for den intervensjonsradiologiske virksomheten. Denne delen av faget handler om bildeveiledede prosedyrer i kroppens hulorgan. Det kan være å blokke opp trange blodårer, stanse en blødning, eller behandle en utposning på hovedpulsåren.
– Det er flytsone å stå på gjennomlysningslaben og løse disse oppgavene. Praktisk, pasientnært og kreativt arbeid som ligger mitt hjerte nært. Dette gjenspeiles i Gjennomlyst, der det finnes dikt med tittelen blødning, aorta og det aller minste kretsløp, sier røntgenlegen.
Han mener at det finnes masse poesi i moderne teknisk medisin, og i et sykehus generelt.
– Tenk på alt som skjer av livshendelser, menneskelige møter og undere innenfor sykehusets fire vegger. I begge ender av livet. Jeg håper jeg har klart å jorde diktene i konkrete og forståelige bilder fra min egen verden, og at de likevel sier noe om det vi har felles. Og så håper jeg leserens smilebånd kan få seg en strekk innimellom, smiler Borgen, som tilføyer:
– Å endelig få gitt ut en diktsamling kjennes veldig godt. En gammel drøm blir til virkelighet.
Poeten og røntgenlegen håper å få mer tid til skriving med tiden.
– Barna er i stor grad selvgående, så ettermiddagene har fått mer luft. Etter hvert håper jeg kanskje å kunne redusere litt på legejobben. Men faget er spennende, jeg får brukt min kompetanse og hjelper andre. Et Kinderegg å ta vare på. Jeg er usikker på om drømmebalansen er oppnåelig, sier Lars Borgen, som har ett øye til røntgenbildet og ett til skrivingen.
Redaktør -