Krigen på 200 sider - Kagge forlag (2015)
I sin bok ”Krigen på 200 sider. Norge under annen verdenskrig”, leverer den rappkjeftede professoren fra Bergen, Frank Aarebrot en elegant kortversjon av krigen i Norge. Det er godt og driftig gjort – og vågalt – og allerede på side 11, i innledningen til kapittel 1, misser han en smule, og jeg løfter fram dette fordi Aarebrot skriver om en gangs oppfatning som er gal; gal hvis man ikke har med seg hele historien.
Det dreier seg om det ”verdenskjente” bildet fra Karl Johans gate 9. april 1940 der tyske soldater marsjerer taktfast opp over hovedstadens paradegate med Slottet i bakgrunnen og med norske politifolk til hest eskorterende marsjrekken som om dette skulle være et seiersinntog en enhver sagt Europeisk by. Men det er det ikke. Det er en nazistisk okkupasjonsmakt på vei inn i et land med den mest brutale jernhælen dette landet har sett, hittil. Og det hjelper ikke om den unge Gunnar Sønsteby står til venstre i bildet med sin sykkel; ikke da. Det kom først senere under krigen da han hadde etablert seg under dekknavnet ”Eling Fjeld” og ”Gunnar Lier” - og ”Nr. 24” som dekknummer.
”Det er norske politifolk som patruljerer og passer på at ikke publikum sjenerer innmarsjen! De (politiet) sørger blant annet for at ikke tversgående trafikk skulle hindre tyskerne å nå fram i tide. Slik opptrådte altså politiet”, skriver Frank Aarebrot.
Her skal det legges til: Da flyalarmen gikk og tyskerne angrep Norge fikk den daværende politimester i hovedstaden, Kristian Welhaven, følgende ordre av justisminister Terje Wold: ”Bli i byen, ta imot de tyske troppene og ivareta befolkningens interesser pa° beste ma°te.”
Politimester Kristian Welhaven utførte denne ordren til punkt og prikke og sendte en av sine beste menn, politifullmektig Haakon Schønning, ut over den daværende Drammensveien for å møte de tyske tropper. Det handlet altså om ”ro og orden” og ikke om å eskortere fienden inn til byen og opp Karl Johans gate.
Dette er så langt jeg har brakt i erfaring historien rundt Det ridende politis aktivitet 9. April. Ikke som Aarebrot skriver….”slik opptrådte altså politiet”…som om politiet skulle være aktive medløpere til okkupasjonen.
Ellers har Frank Aarebrot levert en spennende bok som samler norsk krigshistorie på en enkel og lettfattelig måte til glede og gavn for den oppvoksende slekt. Boken er dessuten full av bilder som vi ikke har sett så ofte før. Et avgjort pluss.
Jørn-Kr. Jørgensen