Jens Stoltenberg gir ut sin selvbiografi "Min historie" på Gyldendal i år
Det er selvsagt grunn til å lytte til en statsminister som forteller om sitt private og politiske liv, og biografien til Jens Stoltenberg føyer seg godt inn i rekken av personpolitiske biografier i vårt land. Det var Trygve Lie – tror jeg – som begynte med dette rett etter krigen, godt etterfulgt av partikollega Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og ikke minst, Haakon Lie og Gro Harlem Brundtland. Og om ikke det skulle være nok, finnes det tunge biografier om både Martin Tranmæl og andre sentrale AP-politikere, og til neste år er vi lovet en biografi om Reiulf Steen. Dette lover bra for den biografiinteresserte leser.
Da Jens Stoltenbergs biografi ble sendt ut på markedet tidligere i år, var far og sønn, Thorvald og Jens, med i et TV-program. Der forteller Thorvald: «Det jeg leste først, var det du skrev om Ninni (datteren og søsteren som døde av hjertestans etter langvarig rusmiddelbruk). Det samme gjorde denne pennefører. Jeg leste om Ninni først; det er det som berører folk.
Dernest leste jeg alt Jens skrev om 22/7 – terrorangrepet på Oslo og Utøya hvor svært mange unge liv meningsløs gikk tapt. Det er sterk kost å lese det Jens skriver, men det er nødvendig. Vi skal aldri få eller ha et 22/7 igjen i landet vårt. Never, ever!
Men så – boka er full av politiske intriger – særlig med Thorbjørn Jagland, og mange får sitt pass påskrevet. Noen til glede, noen til sorg, men klokest har Thorbjørn vært. Han har valgt å ikke kommentere noen verdens ting. Kanskje han lurer med en bok han også. Det pleier å være et tidsfordriv for «avdankede» politikere å skrive bøker. Det er ingen dum idè – og ekstrainntekt.
Er det noe nytt i Jens' biografi? - Nei, mens han liv fra så å si vugge til stillingen som generalsekretær i NATO er satt sammen mellom to permer med historier, fortellinger og kommentarer – og for den som er politisk interessert og bevisst, er dette både godt og interessant lesestoff. Det styrker moralen og troen på partiet, og det er en sideeffekt Jens får gratis selv om avisoppslag tyder på at han får en skattesmell på grunn av en god royaltyavtale med forlaget – som er Gyldendal.
Boken er breddfull av bilder; både kjente og ukjente, og boken bærer i seg godmodig fortellerglede og gir et innblikk i litt av livet både foran og bak kulissene.
Det er morsomt, spennende og lærerikt å lese Jens Stoltenbergs bok med den ikke uventede tittelen «Min historie». Han er åpen, ærlig og direkte, og biografien føyer seg godt inn i rekken av biografier fra gamle og nye AP-veteraner. Et godt stykke arbeid!
Jørn-Kr. Jørgensen