I en bok på 160 små sider i serien «Hva er» utgitt av Universitetsforlaget, har professor emerita Liv Finstad skrevet om «Hva er politi». Dette er en spennende fagbok «hvermansen» kan ha glede av å lese fordi den gir et konsentrat av politiets fremvekst i samfunnet – og strekker på en måte historien helt til våre dager. Det er både spennende og utfordrende lesning.
Om boken sier forlaget på sine internettsider: «Denne boka tar for seg hva politiet «skal gjøre», altså hvordan samfunnsoppdraget og målene for politiet oppfattes av ulike parter. Den handler også om hva politiet «gjør», det vil si hvordan autoritet utøves, hvilke maktmidler som brukes, og om balansegangen mellom legitim kontroll og overkontroll. Selvsagt handler det også om hva politiet «burde» være og gjøre.
Politiet både avspeiler og er en aktiv medskaper av samfunnets verdier og kultur. Hvordan politiet leser samfunnet og forstår samfunnsoppdraget viser seg ikke minst i synet på maktmidler og maktbruk. Terrortrusselen setter balansen mellom samfunnssikkerhet og rettssikkerhet på prøve: Hva er et best mulig politi i en tid da politiet beveger seg mot å bli et stadig mer spesialisert, sentralisert og beredskapspreget maktapparat?
Få kjenner politiet bedre, både fra innsiden og utsiden enn Liv Finstad. I mer enn fire tiår har hun forsket på - og forsøkt å forstå seg på - politiet. Hun har alltid, enten det har handlet om varetektsfengslede, rusbrukere, prostitusjon, vært opptatt av å bidra til forbedringer. Også i denne boka er hun det hun kaller «en kritisk venn av politiet».
Det er provoserende for noen at folk utenfor vår egen etat faktisk forteller oss både hva vi skal og bør gjøre. Eller vi kan snu det rundt og si at det er bra at noen kommer og «kikker oss i kortene» og forteller oss hva som er «god kristendom» når det gjelder yrkesutøvelsen. Det er som å balansere på en knivegg, og det er lett å falle både på den ene og andre siden og bli ødelagt fordi den som skal mene noe om politiet – eller en hvilken en annen yrkesgruppe – skal vite hva det handler om for å skrive 160 sider. Langt på vei gjør Liv Finstad dette, og det er ikke på noen måte vanskelig å kjenne seg igjen i svært mange av hennes beskrivelser. At mange vil nikke gjenkjennende, er en soleklar anerkjennelse av hennes fremlegg.
Men – forteller hun egentlig hva politiet er? Svaret kan være meget enkelt, og kanskje todelt. Politiets samfunnsoppdrag er å opprettholde ro og orden og sørge for at all lovlig virksomhet får fortsette. Og det er å forebygge og bekjempe kriminelle handlinger med nebb og klør og vel så det.
Vi lever i en moderne tid. I tidligere tider «da farfar var ung» og enda lenger, hadde så godt som hvert eneste strøk i mange byer en politimann som visste hvem som bodde både i 1. og 4. etasje, og i Nr. 4, 13 og 21. Det ga politimannen en fenomenal oversikt og det var lettere å drive både forebyggende og ordenspolitiarbeid da enn nå. I dag er det store biler, hurtiggående bilpatruljer, maskingevær og røykbomber. Det avspeiler selvfølgelig et stadig mer brutalt samfunn, men vi for vår det kommer ned til dette: Jo bedre politiet kjenner det publikum det har med å gjøre, jo lettere er jobben.
Men akk, den tid er forbi. For alltid. Både samfunnet og politiet må videre. Og i denne marsjen er det fremdeles politiets arbeid å opprettholde ro og orden.
At Finstad ikke helt har svarene på hva vi skal – og bør – gjøre, kommer klarest til uttrykk i bokas slutt. Hun skriver nemlig: «Å finne gode svar på på hva politiet bør gjøre og representere i samfunnet, er krevende både for politi, forskere og folk flest. Hva mener du?»
Hun lar altså spørsmålet Hva er politi ende opp i et spørsmål om hva leseren selv mener. Det er kanskje det viktigste – og riktigste?
Jørn-Kr. Jørgensen