Gordon Johnsen
Møter med sårbare sinn
Denne boken - «Møter med sårbare sinn» - er en minnebauta over legen og psykiateren Gordon Johnsen og hans arbeid før, under og med etableringen av Modum Bads Nervesanatorium på Modum. Det er blitt en spennende, beskrivende og illustrerende bok om en psykiatriens nestor som på mange måter var foregangsmann for norsk psykiatri. Boken har flere forfattere, men er redigert av Øyvind M. Eide og utgitt på Hertervig Forlag.
Psykiatriens historie er ikke for godt beskrevet i vårt land og Gordon Johnsen har aldri fått noen skikkelig biografi. Derfor er denne boken med på å fylle et stort hull. Den forteller om mannen og hans liv fra barndom og tidlige legeår frem til han trakk sitt siste sukk på et sykehus i Flekkefjord etter et hjerteinfarkt høsten 1983.
Gordon Johnsen ville være så mye. Han ble født i Amerika, var aktiv i Det Norske Misjonsforbund, drev som ung lege med viktig seksualopplysning til unge og ektepar, var fengselslege ved Oslo kretsfengsel under krigen, drev praksis, kom til Lovisenberg sykehus og bygget opp en moderne avdeling med de fremste behandlingsmetoder, gikk nye veier, og ryddet veien for de ofte mest sårbare av de sårbare. Men – han hadde en drøm, og drømmen realiserte han sammen med sin gode venn, legen Einar Lundby, da de sammen etablerte Modum Bads Nervesanatorium (i dag Modum Bad) som i dag er en av vårt lands mest anerkjente psykiatriske behandlings-institusjoner for mennesker som av ulike årsaker sliter med livet.
Som overbygg over hele sitt arbeid, hadde Gordon Johnsen kjærligheten til den enkelte pasient. I dette ligger det en slags programerklæring om at han satset på sine pasienter og trodde på dem. Ikke bare en gang, men igjen og igjen – og 70x7 om nødvendig. At dette slet på mannen er det ingen tvil om, og han ble vel utslitt til slutt som så mange andre som ikke har kjent sine egne begrensninger, men hvor gløden, interessen og arbeidsgleden har tatt overhånd.
Gordon Johnsen brukte elektrosjokk i sitt arbeid, selv om han så på denne behandlingsformen som vanskelig fordi den utsetter pasienten for smerte. Han brukte også LSD i en form for hypnoterapi for på den måten å hjelpe pasientene. Men først og fremst og sist brukte han psykoterapi – altså det å snakke med mennesker og la de terapeutiske kreftene mellom pasient og terapeut får virke. Denne formen for behandling er kalt «den umulige kunst», men Gordon Johnsen og hans mange medarbeidere – enten de var prester, leger, psykologer eller sykepleiere – lærte seg metoden og brukte den innenfor forsvarlige rammer.
I den selvbiografiske delen av boken fortelles det om Gordon Johnsens mange terapier – psykoterapi og psykoanalyse. Selv hadde han aldri tid til å gjennomgå et fullverdig psykoanalytisk forløp – noe som gjerne tar mellom 5 og 7 år. Det krevet tid og tålmodighet; ikke en gang korttidsterapier kan bøte på den psykoanalytiske prosessen som i beste fall bør gi den som går i analyse dyp innsikt i seg selv. Det betyr ikke at Dr. Johnsen ikke hadde dette, men han ville gjerne være «far» for sine pasienter. En gjennomgått, fullverdig psykoanalyse ville kanskje ha hjulpet ham til å se tydeligere at så enkelt er det ikke. Overføring og motoverføring mellom terapeut og pasient handler som regel om svært sterke følelser.
På plussiden – og det er svært mange pluss i Gordon Johnsens liv og virksomhet – skal det legges til at han bl.a. knytter wienerpsykiateren Viktor E. Frankl til sin virksomhet til seminarlærer og foredragsholder. Det styrker totalinntrykket. Viktor E. Frankl var mannen som skapte logoterapien - «vilje til mening» - og skapte på den måten en helt ny psykiatrisk skole mens han satt i ingen ringere enn Sigmund Freuds lærerstol i Wien. «Jeg står på Freuds skuldre og ser lenger», sa Frankl.
Men alt dette betyr ikke at Johnsen ikke brukte medisiner. Det gjorde han, men med vett og forstand – og til «hjelp og legedom» for den som trengte det. Det er mange, svært mange, mennesker som har mye å takke Gordon Johnsen for.
Denne boken bør leses av alle som interesserer seg for mennesker, for psykiske lidelser og for psykiatriens historie. «Møter med sårbare sinn» er en bok å lære noe av. Den forteller om utvikling og om glede – og den kaster blikket fremover: Det er håp for oss alle! Spennende bok.
Jørn-Kr. Jørgensen