Harald Stanghelle
Kongen forteller
«Kongen forteller» heter boken som kanskje blir Norges mest solgte denne høsten. Jeg tipper det. Konge- og kongehuslitteratur er populært i Norge. Denne boken går elegant inn i denne analogien. Stoff om kongehuset er spennende for mange!
Det er Aftenpostens tidligere sjefredaktør, Harald Stanghelle, som har ført den nye kongeboken i pennen. På mange måter er den en samtalebok – noen ganger forteller kong Harald og noen ganger forteller forfatter Harald. Det går hele tiden klart frem hvem som er hvem og hvem som forteller hva, men det er lite nytt å hente på de språklig velformulerte sidene.
Det er en uskreven lov i Norge at vi ikke får så mange private opplysninger om kongehuset, og det er greit nok. Men denne boken er personlig – et personlig dokument fra kong Harald hvor han forteller i «jeg»-form. Det er godsaker for konge-elskere og her er kanskje «Kongen forteller» på sitt beste.
Gjennom det personlige får vi også innblikk i kong Haralds humor. Han understreker at det er selvironien han oftest bruker, den som rammer han selv. Da kan han – for å ta litt i – holde på i det uendelige. Og det har det norske folk både sett og hørt i Slottsmiddager, i intervjuer og i taler. Kongen har en meget god og velutviklet sans for humor - og fleiper gjerne med og om seg selv.
Og om det ikke er så mye nytt vi får vite i boken gjennom teksten, er det mange flotte bilder hvor mange ikke er så ofte publisert som mange andre. Det gir boken et løft. Bilder er også godt kongestoff; det vet både forlag og forfatter.
Gjennom boken får vi bli med kong Harald på mange opplevelser – barndom i Amerika, hjemkomsten til Norge i 1945 og morens tidlige bortgang. Mye fint om kong Haakon, om kong Olav og om forholdet far-sønn; altså daværende kronprins Harald og kong Olav. Vi får høre om problemene med bryllupet mellom Sonja Haraldsen og daværende kronprins Harald, om kong Olavs motvilje, men også om hvordan kjærligheten vant og om hvordan Sonja og Harald til slutt fikk hverandre. Slik drives boken fremover gjennom stort og smått – seiling, representasjon for Norge i utlandet osv. osv. Helt frem til hendelsene rundt 22. juli og terroranslaget mot Regjeringsbygget og skytingen på Utøya. En vond og vanskelig sak som satt norske sinn i kok og skapte sår det vil ta meget lang tid før vil gro. Kanskje aldri...fordi angrepet var et anslag mot oss alle – mot det viktigste vi har i Norge: Demokratiet. Så får vi lese kongens tale om «nå er nesten alle ord brukt opp». Den er det like sterkt å lese i dag som den gang kong Harald holdt talen i Spektrum i Oslo.
Endelig får vi også høre om den flotte festen i Slottparken hvor kong Harald også holdt en storslagen tale – en tale som aldri vil bli glemt fordi den inneholdt sterke og viktige argumenter av noe av det kongen gjerne vil stå for – raushet. Hvem vi nordmenn egentlig er? Endelig får vi mot bokens slutt vite at kongen ikke er spesielt redd for monarkiet her i landet.
«Kongen forteller» er en praktbok på nesten 450 sider. Den står seg godt – når Harald forteller til Harald er det viktig å lytte. Repetisjon eller ikke – vi har alle godt av å høre kong Haralds ord igjen og de aller fleste historiene står seg like godt i 2020 som da de ble fortalt for første, andre og tredje gang. Det er jo slik at de fleste her i landet er royalister og elsker kongehuset.
Det borger for en god fortsettelse av både kongehuset og kongedømmet.
Jørn-Kr. Jørgensen