Morten Jentoft
I grenseland
Det er ikke vanskelig å forestille seg at det må ha vært svært mange tunge dager og netter på celle 83 i Lefortovo i Moskva. Bak celledøra satt eks-major og eks-grenseinspektør Frode Berg, arrestert av FSB mistenkt for å være spion på jobb for den norske E-tjenesten og pågrepet så å si på fersk gjerning. Verre kunne det nesten ikke bli!
Dagliglivet i et russisk fengsel er ganske annerledes enn det vi kjenner fra Norge og norske forhold. I vårt land er det soning under meget gode forhold; i Russland er det stikk motsatt. Det vi i Norge tar som en selvfølge innenfor murene, er i Moskva så godt som en umulighet. Det er nok å nevne maten – nesten uspiselig, ifølge Frode Berg. Han overlevde – sammen med sin cellekamerat Oleg på grunn av rause forsyninger fra den norske ambassaden i den russiske hovedstaden.
På celle 83 satt Frode Berg og «kunne ikke annet». Dårlig plass – ca. 9 kvadratmeter med to senger, og en «dotrakt» - gjorde ikke situasjonen særlig lettere. Det i tillegg til stank og lukt fra de øvrige cellene sammen med om sommeren varme og mygg som en vegg enkelte ganger, skapte Frode Bergs opphold i Lefortovo til et helvete.
Men dagene gikk. Frode Berg ble brakt til avhør, til rettslokalet hvor det ble foretatt refengsling av eks-majoren som for anledningen satt i et bur (noe som er vanlig i rettssaler i Russland hvor den tiltalte sitter enten i et glassbur eller i et bur laget av jern/stålstenger med meget liten mulighet til bevege seg noe sted og til andre møter med advokater og tolker i forbindelse med sin sak. Noen ganger fikk han ringe sin familie i Kirkenes, men det virker som om hele Frode Bergs opphold var et tilfeldighetens spill hvor vaktenes humør var avgjørende for hva som skjedde – sikkert ikke bare med Frode Berg, men for alle andre som frister tilværelsen i et russisk fengsel. Noen spøk er det ikke og det er så langt fra et høyfjellshotell som det går an å komme.
Alt dette – og ganske mye mer – har NRK-korrespondenten Morten Jentoft skrevet en bok om med tittelen «I grenseland». Det er blitt en meget interessant bok som forteller konkret og levende om Frode Bergs sak, men også vesentlig om hvordan det er på innsiden av et russisk fengsel. For den som er interessert i dette siste er Jentofts bok et funn. Enkelt, men beskrivende tar Berg og Jentoft oss med og om leseren ikke blir lommekjent innenfor murene, får vi i hvert fall et godt innblikk i noe om hvordan det er. Følelsen av å sitte der kan imidlertid ikke beskrives. Den må Frode Berg og hans medfanger i sin tid fortelle om selv. Det er uhyggelig.
«I grenseland» er en bok om Frode Bergs spionasjesak og om hvordan han til slutt be utvekslet med en annen spion på «Det kurdske neset» – en litauisk og russisk nasjonalpark i det sørøstre området av Østersjøen – 15. november 2019, takket være et stort diplomatisk arbeid både i Norge og andre land.
Frode Berg har hele tiden hevdet at han ble lurt til å ta turer til Russland for å poste brev og annet til adresser han fikk oppgitt, og at han gjorde dette som en vennetjeneste. Han mener seg lurt av den norske E-tjenesten som i ettertid har gitt han en økonomisk oppreisning for dette.
Som spion er du ensom. Ingen hjelper deg og ingen støtter deg – og du er helt alene dersom du blir tatt. Det er spionasjens uskrevne lov. Frode Berg var heldig som fikk orden i sin sak...til slutt.
Spionasje kan virke både tiltrekkende, spennende og sogar romantisk på noen. Slik er det ikke i virkeligheten. Ingen spioner i dag lever noe James Bond-liv. Det forteller «I grenseland» noe om – og ikke på noen måte rosemales denne aktiviteten. Det er selve livet som kan stå på spill.
Jørn-Kr. Jørgensen