Eddie Jaku
Verdens lykkeligste mann
I flommen av bøker om Holocaust er boken «Verdens lykkeligste mann» av den tyske jøden Eddie Jaku som satt i nazistisk konsentrasjonsleir fra 1938 til 1944-45 og bl.a. overlevde dødsmarsjen fra Auschwitz-Birkenau og Dachau, et interessant stykke arbeid. Men boken skjemmes sterkt av en dårlig oversettelse som til tider gjør Jakus tekst litt «plump».
Det som er styrken ved den boken som nå foreligger, er inntrykkene Jaku formidler fra konsentrasjonsleirene – og særlig møtet med medfanger, vakter, SS-offiserer og folk han treffer på den uendelig lange reisen mot friheten. Å lese om nærkontakt med mennesker i en konsentrasjonsleir-kontekst er alltid interessant. Det blir ofte veldig nært både liv og død – og de innerste sannheter.
Jeg skal ikke med et komma betvile noe av det Jaku skriver; snarere tvert imot. Det er nok død, pinsler, trakassering og elendighet – og ikke minst en uendelig kamp for mat, mat, mat. Jaku får dette siste godt fram, men ikke noe av det er verken nytt eller en overraskelse for den som har lest litt Holocaust-litteratur.
Derimot – og det er like interessant – kom Eddie Jaku i en særstilling. Han medgir det selv. Som finmekaniker, verktøymaker og instrumentkyndig hadde han et stort pre i forhold til hundretusener av andre konsentrasjonsleirfanger: Nazistene hadde stor nytte av hans kunnskaper! Det gjorde at han fikk det bedre i leirene, lettere soning og mer mat – selv om det ikke var mye – og det gjorde at han overlevde.
Men Jaku hadde også omsorg for sine andre fangekamerater – og som kotymen var blant de fleste fanger, fant de frem til et avansert delesystem av mat. Mange har i ettertid kalt dette «orge» - alt i en konsentrasjonsleir ble «orget» forteller andre fanger, og mener med det at saker og ting ble organisert slik at de fikk det til og fant løsninger.
Endelig kommer Jaku med en slags respekt: «... å ta en dag om gangen og konsentrere seg om å holde kroppen i gang. De som ikke greide å stenge ute alt annet enn viljen til å leve, og gjøre det som skulle til for å overleve en dag til, klarte det ikke.» - Her er verktøymakeren inne på psykiateren Viktor Frankls tanker og teorier, og det hersker en felles oppfatning i dag om at «viljen til å leve» var noe av det viktigste. Men selv den kunne konsentrasjonsleirhelvete knekke.
«Verdens lykkeligste mann» er en grotesk bok. Den forteller ikke noe direkte nytt, men den forteller historien på Eddie Jakus måte. Det er en meget verdifull beretning som bør bli mange til del for å lære og for å sette pris på livet.
Jaku og hans mange fangekamerater fikk det ikke gratis.
Jørn-Kr. Jørgensen