Niels Christian Geelmuyden
Skrivekunstens hemmeligheter
Det er ikke sikkert det hjelper å ha talent selv om det er aldri så godt, det er «viljen til ikke å gi seg «på tørre møkka» som teller, skriver Niels Christian Geelmuyden i sin bok «Skrivekunstens hemmeligheter» og siterer Marit Bjørgen. Boken nådde nylig bokhandlernes hyller.
Niels Christian Geelmuyden har gitt ut nærmere 40 velskrevne bøker og i tillegg skrevet flere spaltekilometer med portrettintervjuer, og dette er hans første bok om «den edle kunst» – å skrive. «Lær å skrive levende» er bokens undertittel.
Noen bøker kjeder en leser, noen får leseren til å lese boken tvers igjennom, noen bøker engasjerer, noen trøtter. Denne boken leste jeg først ved å bla fort igjennom den, deretter leste jeg litt her og litt der, så leste jeg overskriftene, mellomtitlene og endelig hele teksten. Boken grep meg ikke som enkelte bøker kan gripe både sjel og sinn, men den tok meg tilbake til manuset, ga meg noen a-ha-opplevelser og lærte meg en hel del. Det er mye som står i denne boken man ikke finner noen andre steder. Hvem visste f.eks. at Picasso laget 800 skisser av bildet «Pikene fra Avignon» før han festet det endelige bildet til sitt lerret? Det er så godt som ingen som går rundt og vet enn si tenker på det, men nå vet du og jeg det og kan bruke det i en kontekst hvor det passer. Å skrive gir nemlig muligheter til å bruke alt man har lært, og eksemplet med bildet fra Avignon er bare en detalj – en detalj av flere hundre Niels Christian Geelmuydens bok er fylt med.
Men lærer vi å skrive mer levende etter å ha lest denne utmerkede boken? Neppe. Men bruker vi det verktøyet boken gir oss, følger de råd Geelmuyden gir og bruker vi ikke bare vårt talent, men legger vi hardt arbeid i det, har vi som mange andre muligheten for å lykkes.
Ikke alle kan bli verdensmestere. Ikke alle kan bli Europa- eller Norgesmestere heller, men mange kan utvikle skrivingen i seg og bruke den bevisst i arbeidet med å skape. Skriving handler om å skape, om å forme med ord det en har inne i seg. Det krever en smule intellekt og skjerping, men det går, og det går bedre for de fleste jo mer man skriver. Den egentlige hemmeligheten ved det å kunne skrive godt ligger nemlig i å lese mye og skrive mye. «Å skrive er som en muskel», var et postulat da jeg som ung journalistlærling leverte mine første manuskripter til sjefredaktøren og han kastet dem fordi jeg hadde skrevet «deltakerene» og ikke «deltakerne». «Å skrive er som en muskel som blir sterkere for hver gang du bruker den.»
Niels Christian Geelmuyden gir mange gode råd underveis, og denne boken bør hilses velkommen av alle som vil lære og lærte mer. Ingen er endelig utlært i skrivekunsten. Det handler om å skrive, lese, stryke, skrive igjen, kontrollere og skrive mer. «Den som opplever seg ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.»
Sannheten er denne: Niels Christian Geelmuyden hjelper oss mange skritt på veien videre gjennom store og små bokstaver, gjennom punktum og komma, tegn og typer. Hva som endelig kommer på trykk, se det er en helt annen sak ...
Du og jeg har alltid noe – noe mer – å lære.
Jørn-Kr. Jørgensen