Nei, ingen søndagsskole

Det var med en viss spenning jeg begynte å lese Åshild Mathisens bok «Søndagsskole» - om tro, makt og strid i kristen-Norge med utgangspunkt i hennes avgang fra sjefredaktørstillingen i den kristne dagsavisen Vårt Land.

Fordi jeg selv er pressemann og har vært ansatt i den kristne dags- og ukepressen, bladde jeg opp med forventning om å finne «sannheten». Og fordi Åshild Mathisen – da striden pågikk – fikk store mediaoppslag om sin avgang, ventet jeg å finne en slags essens av hva som skjedde de dramatiske månedene som førte til hennes sorti i denne boken.

Åshild Mathisen er ikke på noen måte fremmed verken for kristen dagspresse eller hva som rører seg i kristen-Norge. Som vokst opp i et læstindianermiljø i Nord-Troms, har hun de beste forutsetninger for å forstå noe om hva som skjer på innsiden i et ofte lukket miljø.

Men nå har jeg lest boken, og jeg er imponert over den fremstillingen hun gir av det hun har vært vitne til og vært igjennom. Det er mange sider med beskrivende, noen ganger detaljerte, forklaringer på ulike forhold knyttet til driften av avisen Vårt Land, men vi kommer liksom aldri til kjernen i hva det handler om.

Det er greit nok at både Vårt Lands lesere og konsernledelsen reagerte på Mathisens synspunkter og meninger, men det forekommer meg å ikke være nok beskrevet når det spres over 286 sider. Det er på en måte noe som ikke er beskrevet og fortalt.

Det Mathisen imidlertid får fram, er på en måte det boktittelen sier  «Ingen søndagsskole». Det å være sjefredaktør og kommentator og bli utsatt for avisledelsens kommentarer og (kanskje stygg?) behandling, viser til fulle at det handler om makt. Ofte om rå makt – og kampen om leserne.

Dette er ikke unikt for Vårt Land. Alle aviser vil selge; og gjerne selge innenfor sitt segment som i Vårt Lands tilfelle er kristne mennesker og miljøer i Norge. Bryter man på en eller annen måte med dette i sine meninger eller har meninger på tvers av det som finnes i en ofte uskrevet lov, er man fort ille ute. Det er ikke mye som aksepteres, selv om «kjærligheten tåler og utholder alt».

Jeg er av grunner jeg ikke kan forklare – uten å undergi det dypere analyse – hvorfor jeg ikke er helt på plass med Åshild Mathisens bok. Kanskje jeg hadde andre forventninger? Kanskje jeg hadde ventet meg mer «juice» fra et av nervesentrene i kristen-Norge, sentralredaksjonen og desken i Vårt Land.

Men når alt dette er sagt, skal jeg også si at det langt på vei er interessant å lese det Åshild Mathisen skriver. Det er et gløtt inn i en verden som er ukjent for mange og som her på en måte åpenbares på det store lerretet hvor vi alle befinner oss. Det er det vi skal fylle ut uansett hvor vi er og hvilken fraksjon vi tilhører. «It takes all kind of people .... ».

Psykologien har lært oss at det er tre ting som korrumperer – makt, sex og penger. Åshild Mathisen skriver bl.a. om makt i kristen-Norge. Jeg tenker på noe Dag Hammarskjöld skriver i boken «Veimerker»: «Din stilling gir deg aldri rett til å befale, men til å oppføre deg slik at enhver får respekt av det du sier.” 

Det er kanskje der det ligger? Respekt – også for ledere i kristen-Norge, inkludert dagsavisstyrer og direksjoner, organisasjoner, kirker og bedehus.

En sjefredaktør er og blir en sjefredaktør.

Jørn-Kr. Jørgensen