Hans Fredrik Dahl
Fra Golgata til Donau
«Fra Golgata til Donau - de norske kristne og jødene» heter en nylig utkommet bok ført i pennen av Hans Fredrik Dahl som både er journalist, faghistoriker og forfatter – og professor. Boken er gitt ut av det katolske St. Olav Forlag og borger for både klasse og kvalitet.
For meg er dette en noe underlig bok. Innledningsvis – på side 13 – innleder forfatteren sitt kapittel «Jødedom og kristendom» med å sitere fra Bibelen – Johannes 19:6: «Men da overprestene og vaktmennene fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.»
Hvis vi tar Bibelen helt konkret og bokstavelig kan vi gjennom historien bruke dette bibelordet og nærmest rettferdiggjøre ethvert drap som skjedde på jødene i kristendommens navn.
Det har vært sagt at «Holocaust var de kristnes endelige oppgjør med jødene». Mer enn én pave har vært av den oppfatning at «hatet kulminerte med Holocaust».
Det er vanskelig å forstå dette, selv om det ropes «Korsfest! Korsfest!». Det fratar nemlig – etter min oppfatning – menneskets evne til å tenke kritisk, men ikke minst til å tenke selv. Rett og slett å velge.
Det kan virke som om Dahl forsøker å finne en type unnskyldning for Holocaust. Han bortforklarer det ikke, ikke i det hele tatt, og understreker flere ganger hvilken enorm tragedie Holocaust var, men det er noe her som skurrer. Det kan ikke være slik at fordi om Bibelen skriver «Korsfest! Korsfest», så skal verdens største tragedie bygge på det og forklares ut fra det, for så å fortsette med å holde jødehatet levende opp gjennom historien, bl.a. Martin Luther som forfatteren beskriver inngående interessant, for deretter å «kulminere med Holocaust». Det blir for enkelt i min verden.
Jeg tror vi må legge ansvaret for Holocaust på den enkelte som lot seg bruke og som var med på arrestasjonene og drapene, på plagingen, hånen, eksperimentene, torturen og gassingen. Det er vanskelig – historisk kritisk – å føre det tilbake til «Korsfest! Korsfest!». Mennesket har ansvar for sine handlinger; så også deltakelse – aktiv eller passiv - i Holocaust, verdens verste kriminalitet konsentrert på drapet av ca. 6 millioner jøder.
Det fortelles en episode i Arnt Stefansens bok «Fange nr. 79108 vender tilbake» – historien om Kai Feinberg som mirakuløst overlevde Holocaust og senere ble forstander for Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo. Da han ble satt fri etter flere år i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau, og jobbet seg gjennom Europa for å komme hjem til Norge, kom han til Roma og hadde en ukes tid et opphold i Vatikanstaten.
Feinberg fikk kontakt med en norsk pater, Hansteen-Knudsen, og denne tilbød han å få treffe selveste paven under en mottakelse.
– Jeg satt og snakket med den katolske kirkes overhode i en halv time, forteller Kai Feinberg. – Først senere fikk jeg vite hvilken ynkelig rolle paven og store deler av den katolske kirken hadde spilt under nazistenes jødeutryddelser. Hadde jeg visst dette på forhånd hadde jeg takket nei til hele audiensen.»
Det er noe her vi verken kan hoppe over eller gå forbi når dette skal fortelles og forklares. Holocaust sitter i den enkeltes hjerter og ble uført av enkeltmennesker med muligheter til å velge uavhengig av «tro og stilling». Det er det som gjør at den enkelte har ansvar for sine gjerninger og mange år etter at dette skjedde fortsatt iretteføres – senest i Polen for tre, fire uker siden.
Likevel – Hans Fredrik Dahl har skrevet en bok jeg anbefaler alle som er interessert i dette å lese. Den er innsiktsfull, inneholder mange spennende opplysninger, den ser verden på en litt annen måte enn den etablerte, kanskje, og den gir den enkelte av oss nye kunnskaper.
Men parolen er fortsatt: Tenk selv! Tenk kritisk!
Jørn-Kr. Jørgensen