Denne høsten foreligger Tore Rems tredje bind i serien om kong Olav V. «Ensom majestet» er tittelen på årets bok som allerede her indikerer at vi har med en ensom konge å gjøre. Jeg er ikke så sikker.
Kong Olav V hadde hele det norske folk i ryggen under hele sin periode som konge og før det som kronprins. Det er neppe noen konge i Norge som har vært omgitt av så mye omtanke og kjærlighet fra folket som kong Olav V. Folket simpelthen elsket denne mannen og de aller fleste i dette landet satt han meget høyt. Mange så høyt at de hadde – meg selv inkludert – bilde av han i glass og ramme på stueveggen.
Var han en «ensom majestet» må det være fordi han tidlig mistet sin livsledsager og måtte tilbringe «de blå timer» alene. Den skjebnen deler han i så fall med mange, og det er i seg selv et fellesskap. I ettertid er det vanskelig å tenke seg noen kongelig i Norge som noen gang har hatt et bedre og mer smittende smil enn kong Olav V.
Tore Rem har likevel skrevet en praktfull bok om kong Olav. Vi får følge han helt fra 1946 frem til hans død, og Rem forteller og forklarer nærmest detaljert om hva som skjedde – ofte i «de indre gemakker» hvor kongen oppholdt seg. Det gir leseren et sjeldent innblikk i kong Olavs liv i både hverdag og fest og ikke minst på reiser over hele verden.
Tore Rems tre bøker som strekker seg fra Olavs ankomst til Norge i 1905 til hans død i 1991 forteller om et rikt og spennende liv blant levende mennesker. Kong Olav selv var en meget levende, liketil og hyggelig person som strålte av glede og interesse for det han holdt på med. Men «han lyste av autoritet», skriver Rem, og hadde han ikke blitt konge ville han ganske sikkert blitt general. Kongens utdannelse var jo som offiser, så det er ikke på noen måte utenkelig at han – hvis han ikke hadde vært konge – ville ha fått både to og tre – og kanskje fire – stjerner på jakkeslaget i en eventuell militær karriere. Kong Olav var ualminnelig interessert og hadde store kunnskaper nettopp om det militæret og forsvarssaken.
I dette siste bindet av Rems trilogi får vi også møte en litt annen konge enn det mange kanskje har kjent fra tidligere, en konge med temperament som kunne bruke et saftig språk når han fant det nødvendig. Om han ikke hadde direkte raseriutbrudd, kunne det gå verbalt hardt for seg av og til. At det skjedde ombord i seilbåten under regattaer og i sjømannskapet, er ikke så underlig, men Rem forteller om små eksplosjoner i langt mer enn det – på Slottet, i selskapslivet og ellers.
For denne anmelder viser det at kongen også var et menneske av kjøtt og blod som plasserer seg akkurat der han skal være – midt mellom oss alle med alle feil og svakheter som alle mennesker har. Hadde han ikke vært slik, er det ikke sikkert du og jeg ville ha elsket han som vi faktisk gjorde. At kong Olav hadde respekt blant folket, er det ingen som helst slags tvil om. Det kan de fortelle som var i audiens eller som på en eller annen måte samarbeidet med kong Olav. Han var, blir og er en ener blant enere.
Tore Rems tre bøker vil bli stående som en bauta over kong Olav V. «Ensom majestet» er kanskje den beste boken fordi den forteller om «vår nære fortid»; en tidsperiode hvor mange av oss har levd og selv har hatt anledning til å følge med i historisk. Det gjør det ekstra spennende å lese hva Tore Rem forteller.
«Ensom majestet» er en bok full av detaljer og innsikt som viser hvor grundig forfatteren har gått til verks i stoffet. Med sin lette og tilgjengelige stil forteller Tore Rem en viktig historie alle nordmenn bør ha førstehåndskjennskap til.
Dette er en bok å dvele ved, å kose seg med, en bok å snakke om – og ikke minst – en bok å glede seg over.
Kong Olav V var kong Olav V. Det norske folk har mye å takke Majesteten for. Tore Rem gjør det mulig for oss å forstå hvorfor.
Jørn-Kr. Jørgensen