Dag Steinfeld
Fedre og sønner
Den som er åpen og mottagelig for det, har noe stort i vente ved å lese Dag Steinfelds bok «Fedre og sønner» – en familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen som lanseres i disse dager.
Dag Steinfeld – bror av den tidligere NRK-mannen Hans-Wilhelm Steinfeld – leverer en bok som krever sin leser og som det står respekt av langt ut over de vel 300 sidene boken består av. Dette er historie om menneskeskjebner, om deler av jødenes kulturhistorie og ikke minst en god bit krigshistorie.
De viktige og sentrale passasjene er arrestasjonen av jødene i Bergen i slutten av november 1942 og konflikten mellom Steinfeld-brødrene og deres far, Herman. Boken viser i alle sin åpenhet at «blod er tjukkere enn vann» og at de tre fant hverandre igjen. Først Hans-Wilhelm – og så Dag, om det så var i livets siste veksling.
Steinfeld-brødrene har aldri vært skåret for tungebåndet, og å snakke har vært en del av deres respektive profesjon – Hans-Wilhelm som journalist, forfatter og NRK-korrespondent, Dag som advokat med rettssalen som arena. Da kan et godt snakketøy være godt å ha, men i farsarv så å si fikk de sitt opphav i Bergen. Det nytter det aldri å fornekte.
Dette er en god bok å lese, samtidig som det er en vond bok å lese. Den forteller inngående om slekter og slekters gang, men også om redsel og tortur – spesielt av faren Herman – i Gestapohuset i Veiten 3 midt i Bergen. I 2022 er lokalene hvor Gestapo torturerte, museum, men i veggene sitter det fremdeles både «blod og skrik». Her møtte norske patrioter en skjebne de fleste av dem nok ikke kunne ha tenkt seg da krigen kom til Norge 9. april 1940.
Men nordmenn som gikk i tysk tjeneste og tyske gestapister fant i Veiten 3 et sted hvor deres perverse tanker, lyster og handlinger kunne få fritt spillerom. Flere nordmenn døde i Veiten, noen hopper ut av vinduene for ikke å bli plaget til døde, men ble drept av skadene etter fallet. Noen ble torturert til døde og noen slapp på en forunderlig måte fra det.
Herman – Steinfeld-brødrenes far – fikk gjennomgå «så det holdt». Som aktiv motstandsmann med fingrene i mangt og mye måtte han gå igjennom pinsler av verste sort og merke, og det satte sine spor.
Ærlig og rett på sak skriver Dag Steinfeld om dette og mye annet. Også om konflikten med faren som først og fremst kanskje bunnet i politisk uenighet; en uenighet som vokste seg «stor, stygg og sterk», men som fant sin løsning slik at det gikk an å leve videre uten for mye bitterhet og fortvilelse. Når døden banker på og gjør sitt finnes det ingen vei tilbake. Døden er endelig uansett hvem man er.
Jeg har veldig respekt for det Dag Steinfeld skriver. Bokens språk er lett tilgjengelig og leseren drives frem til å lese mer. Til tider er boken også spennende, og Dag forteller mye som er nytt for de fleste.
«Fedre og sønner» er en av høstens viktigste bøker.
Jørn-Kr. Jørgensen