Tor Busch
Krigsforbryteren
Meget interessant med en biografi om Gerhard Flesch som var SS-kommandør i Norge – først i Bergen på Veiten 3, deretter på Misjonshotellet i Trondheim. Han hadde barndommen i Poznan i Polen og ungdommen i Bayern i en tidsepoke hvor nazismen var under oppbygning og hvor Adolf Hitlers tanker og ideologi sakte, men sikkert inntok land etter land – etter hvert hele Europa. Spørsmålet er om en av nazismens farligste og mest forhatte menn ble et offer for utviklingen, tankegangen og systemet?
Boken er skrevet av Tor Busch som er professor emeritus i organisasjon og ledelse. Tidligere har han bl.a. skrevet boken «Motstandskamp fra Trondheim» i tillegg til ulike fagbøker innen sitt område.
Boken om Gerhard Flesch har tittelen «Krigsforbryteren» - og hvis det skulle være noen som helst slags tvil, så er den mannen denne boken handler om en av de verste opptakten til og annen verdenskrig fostret. Vi får ikke vite så forferdelig mye om hovedpersonen Gerhard Fleschi boken, men en del biografiske opplysninger er med – særlig fra barne- og ungdomstiden, utdannelse osv. Gerhard Flesch var født i oktober 1909 og møtte sin skjebne ved å bli skutt på Kristiansten festning i Trondheim ved midnatt 28. februar 1948. «Heil Hitler» var det siste han sa. Var han besatt? Var han fanatiker? Var han politisk forført?
Denne bokens største fortjeneste – rent bortsett fra at vi får vite en del om Gerhard Flesch som mange har spurt og undret seg over – er at forfatteren løfter frem noen av de menneskene – alle faktisk – som Gerhard Flesch plaget, drepte og utsatte for tortur. En egen liste bak i boken gir også en skjematisk fremstilling av dette i tillegg til at hver enkelt person er godt omtalt både når det gjelder «ord, handlinger og gjerninger». Dette er god krigshistorie – og forteller de etterlatte at deres kjære ikke på noen måte er glemt. Deres navn er risset inn i edelt metall.
Det var i Trondheim Gerhard Flesch hadde sin lengste periode i Norge etter å ha gjort tjeneste i Bergen. Å lese om Flesch bergenstid er ganske interessant; spesielt om det samarbeidet han hadde med det lokale politiet og med politimannen Dankert Thuland som var en slags «forbindelsesoffiser» mellom de tyske nazimyndighetene og Bergen politikammer. Det virker som om kontaktpunktene er flere enn det vi tidligere har visst, men Dankert Thulands rolle må det aldri herske tvil om. Han var norsk patriot og ble arrestert, torturert og senere fengslet på Grini hvorfra han klarte å rømme og arbeidet senere under krigen med etterretningsspørsmål i England. Thuland kunne på sett og vis ha fortjent en egen biografi.
Tor Busch gjør også et edelt forsøk på å analysere Gerhard Flesch og hvorfor han ble den han ble og gjorde som han gjorde. Det er et interessant utgangspunkt som er blitt mange nazikoryfeer til del. Spissfindige og mer eller mindre velbegrunnede analyser kan være interessant lesestoff, men det koker stort sett ned til det samme: Når anledningen byr seg til å være sadist for en del mennesker byr den seg til de grader at den som får anledningen knapt klarer å la det være. Det viser seg gang etter gang. Ondskapen sitter i oss alle når den får fritt spillerom. Gerhard Flesch var ikke noe unntak i så måte. Og det fritar verken han eller andre for ansvar og straff. At Flesch var født inn i en tid og oppvokst under påvirkning av nazi-ideologi er ingen grunn eller bortforklaring til ikke å tenke selv.
Det var på høy tid at boken om Gerhard Flesch så dagens lys. I dag er det få som vet hvem han var og hva han representerte, selv om han kanskje i noen fora er omtalt – særlig i Veiten 3 i Bergen og på Misjonshotellet i Trondheim. Gerhard Flesch var «kanskje den mest effektive og hensynsløse tyske kommandøren i Norge under krigen», skriver forfatteren. Det har han trolig helt rett i. Gerhard Flesch går inn på en liste som består av svært få personer. Heldigvis!
Gerhard Flesch merittliste var nok lenger enn han ble tiltalt for. Han møtte døden – og er død. De etterlevendes ansvar er å sørge for at hans syke ideer om mennesker og samfunn ikke får grobunn igjen.
I så måte har vi alle en jobb å gjøre.
Jørn-Kr. Jørgensen