Få ting her i verden kan skape så mye splid i familier og så mye ubehageligheter mellom mennesker som arv. Selv små gjenstander og ting etter en avdød kan foranledige de såreste scener. «Den ville mor at jeg skulle ha!» «Nei, hun sa til meg at jeg skulle få den og far var helt enig!» Og så er man i gang.
På en, to, tre og ofte fortere kan vennskap og søskenkjærlighet være snudd til hat. Og har aggresjonen og det vonde først fått satt seg, er det – dessverre – vanskelig å ta det bort. årene går, men verkebyllen knyttet til arv og arveoppgjør blir i mange tilfeller liggende.
Nøkkelen for å unngå dette ligger i et skikkelig skrevet testamente.
Men det finnes også eksempler på kloke løsninger hvor det ikke var noe testamente å vise til. En mor med fire barn og svigerbarn døde. Alt hun eide og hadde ble en sommerkveld flyttet ut på tunet. Den eldste sønnen var «auksjonarius». Han tok den ene tingen etter den andre opp og sa: «Hvem vil ha denne!» Den som sa «ja» først fikk den; uten diskusjon og eldstesønnen «klappet hammeren» i bordet og alt var i orden.
Denne fremgangsmåten krever at man har med modne folk å gjøre og at man er enige i forutsetningene.
Men – dette er på en måte idealet. Noe annet er at det er klokt, fornuftig og ikke i strid med noe å sette opp et testamente hvor arven fordeles. Å forstå dette og gjøre det på den rette måten er om ikke en kunst, så et stykke arbeid som må utføres riktig for at det skal kunne brukes som forutsatt for den som har skrevet det når livet er over.
Det er kommet en bok – «Arveretten» – 688 sider – av Thomas Eeg – som tar for seg dette på en gjennomgripende måte og som forklarer nesten alt ned til minste bokstav. Det er langt fra gitt at folk flest forstår dette; derfor er det å sette opp et testamente noe man bør gjøres i samarbeid med en jurist/advokat som kan slik ting. Ikke fordi testamentet ikke skal bli som en vil, men fordi det er visse lover og regler som både må og skal følges for at testamentet skal være gyldig den dagen det gjelder.
Thomas Eegs bok er holdt i et språk alle kan forstå, og den som begynner tidlig i livet å arbeide med sitt testamente, ligger hundre hestehoder foran den som kanskje ikke har rukket å skrive et punktum. Da er det andre regler som gjelder.
Du og jeg har altså en meget stor påvirkning når det gjelder hvem som skal arve oss. Er det skrevet ned i et testamente er det ingen tvil. Og krangling uteblir og vennskap beholdes.
Thomas Eegs bok hjelper den som vil med dette; med grunnlaget og forståelsen, tolkningen og langt på vei gjennomføringen. «Arveretten» er derfor en klok bok svært mange kan ha både glede og nytte av.
Jørn-Kr. Jørgensen