Marianne Hafnor Bøe og Mona Farstad
Islam
Det synes fremdeles å være uklart for mange hva som ligger i bunnen av Islam. Mange tror seg å vite, men få har satt seg inn i denne store religionen som fenger og fanger millioner av mennesker over hele verden.
Det finnes flere retninger i Islam. Alle ser imidlertid ut til å være enige om fem punkter - eller søyler som islam kaller det, nemlig 1. Trosbekjennelsen, 2. Tidebønnen, 3. Almisser, 4. Faste i måneden ramadan og 5. Pilegrimsreisen.
Ut fra dette er Islam delt og bygget ut i ulike retninger som har måter «å leve» dette ut på. Det er problematisk å forstå og problematisk å sette seg inn i, for det er fort gjort å gå surr i alle retninger, variasjoner og overføringer.
Boken «Islam» av Marianne Hafnor Bøe og Mona Farstad forsøker - og klarer - langt på vei å rydde opp i dette slik at leseren skal forstå mer om hva Islam handler om. Det er lett både å misforstå og fordømme når man ikke vet. Nøkkelen til det hele ligger i kunnskapen, og den som er interessert i Islam har en gullgruve å øse av i denne boken om tradisjon, tilhørighet og praksis. Bøe og Farstads bok tar for en stor del for seg sunniretningen.
Det finnes mange former å leve sitt muslimske liv på - fra så strengt at mennesket knapt ser sollyset til et åpent og nesten fritt liv uten andre ting i bakhodet enn det en hvilken som helst annen religion har. Forskjellen er kanskje at Islam er mer lovisk enn mange andre. Det finnes regler nesten for alt som skjer i livet. Og sagt veldig enkelt, kan det å være troende muslim være noe bortimot heldagsjobb om man skal ta Koranen og andre forordninger på alvor.
Å leve fullt ut som muslim er krevende. Å gå på Koranskole - som de fleste unge muslimer gjør - er en ting. Noe annet er de tradisjoner, regler og forordninger som er nedarvet i de ulike familiene. Å bryte dem kan koste dyrt.
Selv har jeg bodd hos en muslimsk familie i Sri Lanka i flere omganger. Huset til familien befant seg bak en høy mur som en slags beskyttelse mot omverdenen. Familien på fire, innetjeneren, kokken, sjåføren og gartneren holdt seg stort sett inne og var ikke spesielt ute verken om dagen eller kvelden, rent bortsett fra mannen i huset som tjente til det daglige brød - for ikke å si risrasjon - i en muslimsk bank.
Jeg ankom en regntung dag etter invitasjon og fikk beskjed om at «der er rommet ditt», «der er kjøleskapet med mat» og «klær blir vasket en eller to ganger i uken». Jeg møtte en sjelden åpen og hyggelig gjestfrihet rundt måltidene - og ikke minst i de etterfølgende diskusjonene rundt tekoppen mens tropesolen senket seg i havet.
En kveld sa husets herre: «Jeg skal opp i bønnerommet og be. Vil du være med?» - Selv inn i bønnerommet var han villig til å invitere meg; kanskje fordi jeg var venn, gjest, interessert...? Jeg vet ikke, men jeg opplevde en storhet i det at han ba meg med. Jeg svarte nei, for jeg ville opplevd det som kunstig, men det var åpenheten, gjestfriheten, viljen til å dele jeg satt ekstra stor pris på. Og fellesskapet.
Mange ganger etterpå har jeg tenkt: Når ba du en muslimsk familie hjem? Når åpnet du ditt gjesterom og satt ditt kjøleskap til disposisjon? Jeg har så langt skamfull blitt svar skyldig.
Den nye boken om Islam går ikke så konkret til verks som jeg har skrevet i denne bokomtalen. Den behandler andre sider ved den muslimske tro og tradisjoner det kan være klokt å sette seg inn i.
Mangfoldet er kanskje det mest karakteristiske. Dette peker de to forfatterne på og de forsøker å finne veier å gå for å forklare dette. I kampen mot både plassen og sidene har de kommet relativt godt fra dette, og boken er holdt i et svært tilgjengelig språk som gjør det lett å tilegne seg teksten.
Bakerst i boken er det en god litteraturliste og et godt stikkordregister som gjør det mulig å finne frem i den særdeles informative teksten.
Boken «Islam» er en nyttig bok for alle som vet litt og vil vite mer - og et must for den som tørster etter kunnskaper om en viktig religion i verden.
Jørn-Kr. Jørgensen