Blodsporene fra Dagaliveien

11. oktober 1993 ble forlagssjef William Nygaard truffet av tre skudd utenfor huset sitt i Dagaliveien i Oslo. Han var nettopp kommet ut og var på vei til jobb da det smalt. – Da meldingen om skuddene nådde Politihuset, var store deler av byens politistyrke på tå hev og en intens etterforskning ble iverksatt umiddelbart.

Fjernsynsjournalisten Odd Isungset har fulgt denne saken og den etterfølgende etterforskningen nøye. Han har skrevet bøker om skuddene mot forlagssjefen før, og i disse dager foreligger en ny bok – «Blodspora frå Dagaliveien». Boken er i store deler underholdende, men også forstemmende lesning.

I 2007 ble Nygaard-saken henlagt. I 2009 ble den gjenåpnet. I 2018 ble en tidligere iransk diplomat og en libaneser siktet. Kripos hadde i mellomtiden overtatt etterforskningen, og det var de som siktet de to for medvirkning til drap.

Saken er høsten 2023 fremdeles uløst, og det er god grunn til å spørre: Hvor fører blodsporene fra Dagaliveien? Hittil har offentligheten ikke fått noen svar.

Odd Isungset har skrevet en meget innsiktsfull og interessant bok om saken og sakens utvikling og akter. På en forunderlig måte gir boken et innblikk i politiets arbeidsmåter. Ikke metoder, men måter – og Isungset lar leseren få innblikk i både uenighet, maktkamp og maktesløshet.

Sentralt i boken står fengslingen av Ali og måten han ble løslatt på, i tillegg til et vell av detaljer som publikum flest stort sett hittil ikke har hatt innsikt i. En hovedrolle spiller også politimester Willy Haugli som kanskje ga Isungset det siste intervjuet før han døde, tidligere kriminalsjef/visepolitimester Roger Andresen og politiinspektør Leif A. Lier, i tillegg til ulike etterforskere og andre som arbeidet med saken. Ingen tvil om at boken inneholder et rikt sammensatt persongalleri som også gir offentligheten innsikt i hvem som arbeider med disse sakene når noe alvorlig skjer. I 2023 er de fleste skiftet ut av naturlige grunner, og det gjør «Blodspora frå Dagaliveien» til et politihistorisk dokument hvor det stilles flere spørsmål enn det gis svar.

Det er likevel ingen tvil om at Odd Isungset har nedlagt et formidabelt arbeid for nok en gang å få denne historien på plass mellom to permer. Han skriver godt og har gode referanser.

Det som har fulgt denne saken siden høsten 1993 griper inn i en samfunnsdebatt som aldri må stilne. Den handler nemlig om ytringsfriheten og demokratiet, og diskusjonen om dette bør gå videre i de tusen hjem enten man er i eller utenfor politietaten.

Jørn-Kr. Jørgensen