Ingar Sletten Kolloen
Hvis vi overlever
I sin nye bok – tredje bind av serien «Under krigen» – forteller Ingar Sletten Kolloen om episoder så nære og så såre, at det gjør vondt å lese. Men det stoffet han presenterer er også engasjerende, opplysende for den nye generasjon og nyttig historieundervisning for den som vil vite mer og sette seg inn i livet «den gang da». Det er ikke mer enn ca. 80 år siden.
«Hvis vi overlever» heter årets bok; en «murstein» til å skubbe seg på og til å hente informasjon fra for den som er interessert. Dette er – tross alt – gode greier. Og som det står på bokens vareomslag: «Alt som fortelles er sant. Alt har skjedd. Og det samme skjer igjen og igjen – og nå også på ny i Europa». Det gjør Sletten Kolloens bok uhyre tidsaktuell.
Den antageligvis største enkelttragedien under annen verdenskrig får bred omtale. Den er nesten glemt i historiebøkene, og hvis den nevnes er det av etterkommere etter dem som var direkte berørt. Jeg sikter til det britiske bombeangrepet på den tyske krigsmarinens ubåtbunker «Bruno» i Nordrevågen på Laksevåg – en tragedie uten sidestykke.
152 fly deltok. I løpet av en time ble 1 432 bomber sluppet over Laksevåg. Få eller ingen av bombene traff ubåtbunkeren, men sivile bygg og blant dem Holen skole. 193 sivile mistet livet; av dem 61 skolebarn – mange i 1. klasse.
Dette forteller Sletten Kolloen om. Han legger ikke noe imellom og forteller historien som den var. Tragisk fra ende til annen – og med store ringvirkninger. I en hel uke ringte kirkeklokkene hver halve time. Datoen var 4. oktober 1944.
Han forteller også om britenes forsøk på bombing av Victoria Terrasse i Oslo hvor det tyske politiet Gestapo holdt til. Nyttårsaften – 31. desember 1944 – fløy 12 britiske fly over Oslo og gjorde forsøk på å ødelegge den den gangen forhatte bygningen hvor mange nordmenn ble utsatt for harde, skjerpede forhør og store pinsler, men mislykkes fullstendig. 78 sivile ble drept – deriblant nesten alle som befant seg på en trikk på Drammensveien.
Dette og mye annet er samlet mellom to permer i årets bok fra Sletten Kolloen; verdifull historie for Norge i all tragedien. Men forfatteren går også lenger og forteller om mye og mangt – helt ned på detaljplanet når det gjelder mennesker. Det må ha vært en kjempejobb å finne ut av alle opplysningene.
Dette tredje bindet føyer seg godt inn i rekken av de to andre, og i bokens etterord varslet Sletten Kolloen et fjerde bind han vil kalle «Etter krigen» – om landssvikoppgjøret og den norske rehabiliteringsprosessen. Det er bare å lese og forundre seg over alle de kunnskaper Sletten Kolloen formidler. Om det ikke er uten sidestykke, er det «tett på».
«Den som glemmer historien, må leve den om igjen», står det etter sigende på en brakkevegg i Auschwitz. I dette «lyset» er det Sletten Kolloen har skrevet sine bøker.
Takk skal du ha!
Jørn-Kr. Jørgensen