ANMELDELSE: Det norske slumområdet i New York har nå fått sin velfortjente historie.
Ørkenen Sur var en uteliggerkoloni i Brooklyn i mellomkrigstidens New York City – en av mange såkalte Hoovervilles, etter USAs president Herbert Hoover, som i 1928 feilaktig spådde at fattigdommen i USA snart var utryddet.
Kolonien bestod av flest enslige, arbeidsvandrende menn i en tid da Norge var fattig og nordmenn søkte ut for å bedre levekårene sine. Det handler om sjøfart, utvandring, alkoholisme, arbeidsledighet, misjonsarbeid og depresjonstidens USA og Norge; et ofte beinhardt slit uten stopp og ofte mer «enn kampen for det daglige brød».
Mange nordmenn i Brooklyn
Nå har historikeren Roger Kvarsvik og folkeminnegranskeren Thor Gotaas skrevet bok om dette - om Ørkenen Surs oppkomst tidlig på 1920-tallet, hverdagsliv, utslettelse og oppkomst igjen, og så endelig utslettelse i 1934, da Franklin D. Roosevelts ”New Deal” grep inn i ørkenbeboernes hverdag.
Historien foregår mest i den såkalte forbudstiden i USA – fra 1920 til 1933 var det forbudt med alkohol høyere enn 0,5 prosent. Loven bak dette, The Volstead Act av 1919, ble vedtatt av juristen Andrew John Volstead, som var sønn av et norsk emigrantpar.
I begynnelsen av 1920-årene var det krise i skipsnæringen internasjonalt. I 1921 falt fraktratene til åttendeparten av toppåret 1918. Mange sjømenn mistet jobbene, rederier gikk konkurs og hundrevis av norske sjøfolk som ble rammet i New York City reiste hjem.
De som ble igjen uten hyre og stabil jobb på land utgjorde noen tusen mann. Flertallet var bosatt i Brooklyn, et område med 60 000 nordmenn i 1920-årene, store skipsverft og lange kaier. Vinteren 1921 var antallet arbeidsledige og boligløse sjømenn rekordhøyt.
Her ble Al Capone fostret
Mange trakk til løkkene nederst i Columbia Street i Red Hook, et viktig havneområde i New York City som blant andre fostret den senere gangsterkongen Al Capone. Hit kom skipene, og Red Hook ble viktig for ulike maritime næringer. Særlig et forfallent område og en søppeldynge i gangavstand fra den travle, ”norske” Hamilton Avenue ble befolket av uteliggere.
De første som kom hit var arbeidssky boms. Men under skipskrisen i 1920-årene økte tilsiget av arbeidsvillige sjøfolk som heller sov på en søppelfylling framfor i et portrom, på trappeavsatser eller kjellerlemmer. Det var vanskelig å få husrom mer enn en natt eller to på losjihus hvis en var utlending. Fra første stund bodde her en kraftig overvekt av nordmenn med sjømannserfaring.
Herman Wildenvey kom på besøk
En av dem som besøkte Ørken Sur – Hoover City, var den norske dikteren Herman Wildenvey. Nordisk Tidendes senere redaktør, den legendariske Carl Søyland – også kjent for The Norsemans lesere – tok han med. Etter besøket skrev Wildenvey et dikt hvor noen av verselinjene lyder som følger – de forekommer i diktet «Bay Ridge» fra «Stjernenes speil» (1935). Den omtalte «chauffør» er Carl Søyland – Booklyn-koloniens senere «grand old man»; en sjelden begavelse det norske Amerika verken før eller senere har sett maken til.
”Smoke lot” – røyktomta, het stedet på folkemunne i begynnelsen, fordi mange i den amerikanske forbudstiden kjøpte tresprit som de varmet opp for å gjøre den mulig å drikke. Røyken som steg til værs her var stedets kjennetegn. Smoke var djevelens drikke som kunne gjøre en sprek ungdom til en spedalskutseende mann på få måneder. I verste fall løsnet kjøtt fra beina og magesekken krympet. Mange fikk synsproblemer og ble blinde eller måtte amputere beina, i jakten på billig rus.
Den norske Betheseda-misjonen lå ikke langt unna tomta, og de sendte ut gode hjelpere til nødstilte nordmenn. Den norske sjømannskirken lå også i nærheten, men flyttet i 1928 til bedre strøk fordi kirkens besøkende stadig oftere ble ranet og overfalt.
Karl Holm – diakoniens forlengede arm
Skipsverftsarbeideren og bymisjonæren Karl Holm forbarmet seg over norske landsmenn på smoke-loten, og besøkte stedet 307 ganger mellom 1926 og 1934. Ingen utenom beboerne fikk så innsikt i forholdene som Holm, som også ga kolonien dets norske navn i 1926.
Etter et av sine første besøk på smoke-loten i februar det året dro Holm hjemover, nedstemt over landsmennenes usle levekår i det forjettede land. Om kvelden søkte han som vanlig trøst og visdom i Bibelen, og slo opp i 2. Mosebok 15.22 og leste: ”Og Moses lot Israel bryte opp fra Det røde hav, og de dro ut til Ørkenen Sur. Og de vandret i tre dager i ørkenen, og fant ikke vann.”
Det triste, ulevelige stedet israelittene vandret til minnet om smoke-loten.
Ikke bare elendighet
Historien om Ørknen Sur er ikke bare elendighetsbeskrivelse. Fra å være lasaronenes tilfluktssted mellom tigger- og rangleturer i Brooklyn, så man en slags sivilisering av Ørkenen Sur fra 1931. I avisinnlegg ble innbyggerne i kolonien sammelignet med Isak Sellenrå. De var en moderne, urban variant av noe uraktig da de bygde boliger av enkle midler i storbyens ødemark.
I begynnelsen lå det skrammel overalt. Så ryddet man vekk det og fikk gater som ”Depression Avenue” og ”Hard up Valley” og steder som ”Gospel Hill”, der norske misjonsgrupper jevnlig delte ut suppe og prekte. Her var boligene ”Svarteboksen”, ”Blåboksen” og ”Den sorte båt”. Hyttene ble etter hvert nummererte og beboerne registrerte, men også tvangsrevet av politiet i flere omganger, fordi store drikkegilder, særlig i 1930 og 1932, tok livet av mange nordmenn på få timer. Forsamlingshuset med plass til å lese og spille kort stod ferdig i 1933.
I Ørkenen Sur var det en selvutnevnt norsk borgermester som likte å bestemme i viktige saker. Her bodde ”Kongen”, og originalene ”Ratata” og ”Glade jul”. Det var gode og mindre strøk som i andre småbyer, steder der ingen ville bo og gjeve tomter man kranglet om. Her flagget nordmenn med norsk og amerikansk flagg, og feiret 17. mai med ”Ja, vi elsker”. Her bodde karer fra Stavanger sammen i samme hytte og gate, akkurat som sjømenn fra Haugesund eller Østlandet. Her var skomaker, skredder og fiskere som forsynte kameratene med mat, løsarbeidere av alle slag, gamlinger og skjeggløs ungdom, men flest omkring 40 år. Det er bare registrert et norsk ektepar og ingen norske familier med barn. Minst to norske kvinner bodde der. Den ene, Nelly, ble kalt ”Ørkenens dronning” og levde på røft mannfolkvis.
En hjelpende hånd
Beskjeden om Ørkenen Sur nådde fort utover i Brooklyns norske koloni, som hadde innsamlinger og delte ut mat og klær. Hit kom skihopperen Sigmund Ruud i forbindelse med vinter-OL i 1932, og Herman Wildenwey skrev et langt, gripende dikt etter å ha besøkt Ørkenen og pratet med gutta. Operasangeren Erik Bye (d.e.) opptrådte til inntekt for norske nødstilte borgere i Brooklyn, og også i Norge dro misjons- og sjømannsforeninger i gang innsamlinger. I norsk-amerikanske og norske aviser stod det hundrevis av artikler om Ørkenen Sur. Det igjen førte til folkemøter i norske kystbyer og bygder for å hjelpe de nødstilte, aller helst med hjemreise.
Problemet var lenge at norsk sjømannslovning ikke hjalp til med hjemreise. Dessuten ble det i depresjonsårenes USA forbudt for utlendinger å ta arbeid på amerikanske skip. Utenlandske sjøfolk havnet i en lei klemme, hvor attpåtil amerikanske hyreagenter krevde betalt bare for å gi en sjømann hyre. Hvis sjømennene var over 60 dager i land ble de betraktet som ulovlig besøkende, og måtte holde seg i skjul. På land var det enda vanskeligere å få selv en strøjobb. Den eneste løsningen for de arbeidsledige var ofte å bo ute. Flere sultet ihjel eller døde av mangelsykdommer.
Mange skjulte hvor de bodde
For nordmenn som havnet i Ørkenen Sur ble Amerika-oppholdet et mareritt de prøvde å skjule for familien. Foreldre og søsken dro over fra Norge for å lete etter sin bortkomne sønn som i følge ryktet bodde i Ørkenen Sur. Det var eksempler på at gutter satt i en bar i Brooklyn og så faren gå forbi på gaten, uten å si i fra, selv om de visste at faren hadde dratt fra Norge for å lete.
En av de mest kjente beboerne i Ørkenen Sur var bokseren Magnus ”Wolf” Larsen, hvis mors onkel visstnok var modellen for Jack Londons romankarakter i ”The Sea Wolf” (”Ulf Larsen”). Larsen, bokseren altså, var kjent for harde slag og lite gjennomtenkt taktikk, som gjorde ham til en publikumsfavoritt. Larsen drakk i perioder både som bokser og ilandgått sjømann. Han hadde en god periode på slutten av 1920-tallet, jobbet og tok utdannelse med bra resultat, men sprakk og drakk seg ihjel omkring 30-år gammel.
IKEA har overtatt
Ørkenen Sur var en verkebyll både for den norske kolonien i Brooklyn og for Norge, fordi den motbeviste framgangsmyten om USA og satte nordmenn i New York City i et dårlig lys. Som begrep var Ørkenen Sur kjent i Norge på begynnelsen av 1930-tallet, for de fleste stod det som et fjernt, mytisk sted som symboliserte depresjonstidens USA. Lite var verre enn å havne på bommen i en storby, uten mulig til å få jobb og uten penger til å dra hjem.
Etter saneringen i 1934 ble området omgjort til park og fotballbane, som også norske sjømenn leide til kamp og trening. Kronprins Harald besøkte stedet i 1960-årene og innviet banens flomlys. I dag har IKEA etablert seg på en del av Ørkenen Sur.
De to forfatterne har nedlagt et stort og gjennomgripende arbeid med boka om Ørkenen Sur. Boka er gitt ut av Spartacus Forlag AS på norsk, men fortjener også en engelsk utgave; den er rikt illustrert med flere bilder verden ennå ikke har sett!
Å lære om fattigdom og nød er aldri bortkastet. Det skaper nemlig noe viktig – takknemlighet fordi vi har det så godt enten vi bor i Norge eller Amerika. Det i seg selv gir god grunn til ettertanke – og spesielt surt er det ikke!
BOKFAKTA:
Ørkenen Sur
den norske uteliggerkolonien i Brooklyn
Forfattere: Thor Gotaas,
Roger Kvarsvik
ISBN: 9788243004931
Forlag: Spartacus
Språk: Bokmål
Format: Innbundet
Trykket: 2010
Utgitt: 2010
Sider: 254
Nivå: Voksen
Jørn-Kr. Jørgensen
Redaktør -