Ondskap de henrettede i Norge 1815-1876
ANMELDELSE: Mellom 1814 og 1876 ble 44 personer henrettet i Norge, fem kvinner og 39 menn. Boken ”Ondskap” av lege Torgrim Sørnes er deres saga.
Først og fremst får man her svaret på hva som førte dem til retterstedet. Man blir ikke nødvendigvis kjent med dem som mennesker; og det er tvilsomt om det hadde vært noe spesielt behagelige bekjentskap heller.
Det som kunne vært mest interessant, nemlig motivene, tankene og følelsene deres vil vi bare kunne skimte glimtvis og indirekte som en blek sol bak et skiftende skylag en januarmorgen. Dette fordi de som regel ikke selv var klar over hva som drev dem; i den grad de var klar over det, forsøkte de å skjule det bak et teppe av løgn. Et av fellestrekkene hos dem ser ut til å være mangel på selvinnsikt. Virkeligheten må vi derfor selv gjette oss til.
Ofrene deres er enda vanskeligere for oss å forstå. De var stort sett normale mennesker som deg og meg med den variasjon og nyansering av det følelsesmessige register som det innebærer. Men hva er det som får en vanlig kvinne til å tolerere daglig juling og vold fra sin mann? Hvem er det som står og ser på et medmenneske bli slått i hjel uten å gripe inn? Hva skal til for at man kan se barnemishandling for sine øyne daglig uten å løfte en finger til hjelp?
Den menneskelige faktor er uforanderlig. Både forbryterne, deres ofre og tilskuerne er i bunn og grunn de samme som i dag. Det samfunnet de levde i, var derimot så forskjellig fra vårt at det kunne ha vært det sunkne Atlantis. Hvis man skal forsøke å forestille seg hvordan det var, kommer man langt med å se for seg et av de hardest rammede utviklingsland med høy barnedødelighet og lav levealder. Det var fullt mulig å sulte i hjel av ren nød; og dette skjedde da også med regelmessige mellomrom. Alvorlige sykdommer døde man av, kroniske sykdommer slet man med resten av sine levedager. Legene kunne lite gjøre; ved antatt dødelig sykdom ble presten tilkalt.
Bjørn og ulv ruslet rundt i skogen, drepte og ble drept. Ved siden av gudstjenesten på søndag var fyll, sex, sladder og slagsmål den underholdningen man fikk, enten som deltager eller som tilskuer.
Forventet levealder lå i 1814 rundt førti år. Men selv de mest utsatte utviklingsland i dag har en teknologisk infrastruktur som manglet i Norge anno 1814. Det var grusveier mellom de viktigste byene, transport over land måtte foregå til fots eller per hest, til sjøs var det fremdeles årer eller seil. Når solen gikk ned, var det ingen annen belysning innendørs enn den som kom fra åpne ildsteder eller oljelamper. Skulle man vaske seg måtte det varmes vann; bading var en sjelden foreteelse, klesvask enda sjeldnere; men i en verden hvor alle stinker, bryr man seg ikke. Lus og lopper var det flust med, det sammen med rotter og mus.
Det var slit, sykdom og møkk. Det var harde tider rent klimatisk også, kaldere enn i våre dager. Det fenomenet som går under navnet «den lille istid» slapp ikke taket før rundt 1850. Den islandske vulkanen Lakis utbrudd i 1783 hadde gjort denne periodens vær uforutsigelig.
De ekstreme værforhold i tiårene etter utbruddet førte til ødelagte avlinger, sult, dyrtid, revolusjoner og krig. Vulkanen Tamboras utbrudd i 1815 sørget for å ta over der Laki hadde sluppet. Isfjell drev i Mexicogulfen. Snø lå i Nordmarka i juli. Det harde klimaet skapte harde mennesker. I boken ”Ondskap” møter vi noen av de hardeste.
BOKFAKTA:
Ondskap
de henrettede i Norge 1815-1876
Forfatter: Torgrim Sørnes
ISBN: 9788251627207
Katalognr: 8251
Forlag: Schibsted
Språk: Bokmål
Format: Innbundet
Trykket: 2009
Utgitt: 2009
Sider: 420
Nivå: Voksen
Jørn-Kr. Jørgensen
Redaktør -