- Vi må ikke stoppe nå, men dytte på. Vi kan ikke påtvinge endring, men må endre holdning. Å kjære skjønner du ikke hva jeg vil? Jeg er lei av denne karusellen, dette tivoliet og mest av alt frykter jeg disse ”klovnene”. Dette verket bærer nok preg av det jeg er redd for, selv om dette ikke er meg, men deg.
Slik uttrykker fortellerstemmen seg i teksten ”Klagemål” i lyrikk- og poesisamlingen med samme navn av Johan A. Alstad (f. 1980).
- Det handler om menneskehetens møte med filosofiske problemstillinger og mitt forfatterskap. Mitt mål er å vekke mennesket til ettertanke og overbevise dem om at verden kan forandres til det bedre. ”Klagemål” er også en honnør til våre forfedre og mødre. Jeg er veldig opptatt av fortiden. Idéen om å skrive bok kommer vel fra mine yngre dager. Drivkraften har alltid vært der; jeg elsker historier. Men hvorfor jeg skriver humaniora? Det kjennes nifst å nevne det, men jeg føler det er min plikt. Noe eller noen presser meg til å gjøre det. Egentlig vil jeg helst bare skrive krim, science-fiction eller noe i den retning. Jeg har vært og er påvirket av det medisinske. Hvor denne bakgrunnen har ledet meg hen, vites ei; den er en pådriver for kunnskap. Mine anker er mine tanker. Jeg fatter ikke hvorfor jeg tenker slik jeg gjør, men jeg vet det fører mye positivt med seg og litt negativt, forklarer Alstad.
Forfatteren kommer fra spissen av Trondheimsfjorden: Mølnbukt eller Ytre Agdenes som det het før. Nå bor han i Trondheim. Som 23-åring ga han ut en novellebok i USA under pseudonym. Som debutant i et vanskelig norsk bokmarked synes han det er helt naturlig at det stilles strenge kvalitetskrav til en utgivelse. Han har gjort sitt beste, og forventningene er det ikke noe å si på.
- Hvis bare menneskeheten hadde trykket boken til sitt hjerte og velvillig begynt å ta stilling til de krevende problemstillinger den reiser, hadde jeg sluppet fortsatt å måtte insistere. Da kunne jeg straks ha foretatt et sjangerskifte for min skrivelyst. Men dessverre går det ikke alltid som vi håper, sukker Alstad.
Det er lite som tyder på at den gamle leveregelen om at ting tar tid skal slutte å gjelde. Dersom Johan A. Alstad holder fast ved sin overbevisning, kan det bli en stund til han skriver sin første spenningsroman. Men det er lov, som for oss andre, å gi slipp på optimismen om at verden før eller siden skal bli et bedre sted å være.
Christian W. Holst