Konsekvensene av et barmhjertighetsdrap etterfulgt av et kjærlighetsforhold mellom en 48 år gammel mann og ei jente på femten står sentralt i debutromanen «Augustregn» til Karsten Kjos (f. 1953). Mulighetene for å bli provosert står i kø, men ettertanken kan og bør nyansere konklusjonene.
¦ Jeg er en ivrig forkjemper for aktiv dødshjelp og ønsker å sette fokus på et eldgammelt lovverk som ikke lenger fungerer. Hensynet til pasient må veie tyngre enn hensynet til lege, religion og politikere. Ved å endre loven vil min romanfigur Sara og andre lidende få en mer verdig avslutning på livet. Men det tyngste budskapet ligger i kjærligheten. Jeg vil gi det umulige og gryende forholdet mellom David og Elena en sjanse til å overleve i en fordømmende verden. Samtidig ønsker jeg å utfordre leseren når det gjelder et slikt uvanlig forhold. Film og litteratur har flere ganger beskrevet lignende kjærlighetshistorier, men som oftest er jobben å dømme relativ enkel da den voksne mannen beskrives som en drittsekk med en dominerende og voldelig natur. I min bok er David både snill og forståelsesfull, men hans, for noen uhyrlige, feil er at han faller for den unge, impulsive Elena. Min vinkling av hendelsesforløpet er preget av imøtekommenhet og ømhet framfor fordømmelse og hat, sier Kjos.
Tittelen «Augustregn» symboliserer David og Elenas korte lykke på en regntung dag. Varmt, nesten tropisk nedbør faller når høsten og en usikker framtid står for døren.
¦ Selve idéen til boken er vanskelig å kartlegge; mesteparten kom nærmest dalende, trolig ikke fra himmelen. Mer som en inspirasjon til en komposisjon. Det er vanskelig å peke på noe eksakt. Hadde nettopp blitt arbeidsledig og brukket armen på samme tid og satt i stuen og syntes synd på meg selv. Det var da jeg bestemte meg for å forfølge guttedrømmen. Har alltid hatt lyst til å skrive en bok, men selve storyen ble nok til mens jeg satt med hånden i gips. Rablet ned noen hovedpunkter og et persongalleri med venstrehånden. I begynnelsen var tanken å lage en roman, men underveis flettet jeg inn elementer av krimsjangeren, sier Kjos.
Han har ikke pekt ut noen spesiell målgruppe, men tror at boken vil passe spesielt godt for samfunnsengasjerte mennesker med et åpent sinn.
¦ Noen har visket meg i øret og ment at jeg skriver for middelaldrende menn, men det tar jeg bestemt avstand fra. Dette er ingen typisk guttebok for menn som aldri vil vokse opp, fastslår han.
Han har utstyrt sine to hovedpersoner med følgende karaktertrekk: Elena er impulsiv, søkende og åpen. I tillegg kan hun også være tverr og innesluttet. Ofte ender det med at hun står alene mot resten av verden. Hun er eksplosiv og frittalende, lojal og kjærlig i samme åndedrag. Ikke minst stormfull. David hater oppmerksomhet, er nesten folkesky, svak og usikker på fremmede. Samtidig er han snill og omtenksom og kan være utrolig generøs. Han hater politikere og kan sjelden si nei. Radikal. Han har en medfødt mistro til Vår Herre og stoler ikke på andre menn. Ellers handler boka om dagligdagse mennesker i en kald verden, ulovlig kjærlighet, skuffelser, lengsler, mistro, lojalitet, svakhet og styrke, brutalitet, svik og evnen til å reise seg på nytt.
¦ I et vanlig A4-liv tror jeg neppe at et forhold som det mellom David og Elena vil ha noen særlige sjanser til å fungere over tid selv om det finnes eksempler på det motsatte. Men i dette spesielle tilfellet finnes det en grobunn siden de to nærmest lever i en såkalt boble, nesten upåvirket av andre mennesker rundt dem. Langsomt vokser et tillitsforhold fram i skyggen av skremsler og en dyster fortid. Begge har dype sår og søker hverandres fortrolighet og støtte. Smerte blir til håp, nysgjerrighet til en økende indre uro. Gnisten er tent, men kan flammen vare? Noen der ute vil forstå, mens andre lukker øynene og stiller seg til doms. Skal et slikt skjørt forhold ha noen sjanse til å vokse seg sterkere, må Elena få luft under vingene. Nok til at fugleungen får følelsen av frihet og nok oksygen til å puste fritt, sier Kjos.
Han understreker at manuset ikke er basert på faktiske hendelser i det offentlige eller private rom. Bare på fantasier i minelagt terreng. Boken var nærmest ferdigskrevet da Våga-saken ble allment kjent. Det vil komme minst en oppfølgerroman med den siste utvikling i forholdet mellom David og Elena. Målet er en triologi.
¦ Forfattergjerningen er blitt en naturlig del av min ordinære døgnrytme hvor jeg deler min tid og oppmerksomhet mellom PC, piano, turgåing, venner og familie. Kontrasten er atskillig større med tanke på mitt tidligere yrkesliv med regnskap og tørre tall som største utfordring, avslutter Kjos som er fra Oslo, men bosatt i Ski kommune.
Han tror boken vil skille seg ut i mengden ved å være en annerledes og ærlig fortelling om ømtålige tema med hovedvekt på hat og lidenskap krydret med all verdens ondskap og brutalitet.
Christian W. Holst