Er det mulig å finne en mening med livet? Er det bare å lete etter den opptrukne sti ved å følge gitte anvisninger i for eksempel Bibelen? Eller er det fritt fram for å trekke egne slutninger som eventuelt er i strid med de religiøse læresetninger? Med diktsamlingen «Stallveien» provoserer Tore Vaag (f. 1975) leseren til å starte en prosess for selverkjennelse.
Idéen til «Stallveien» fikk han som en konsekvens av slektens gang.
¦ Jeg fikk en poetisk raptus over meg etter at jeg fant ut at vi skulle få barn. Å få barn er en temmelig eksistensiell greie. Jeg vil anta at inspirasjonen som kom ganske plutselig, har sammenheng med det. Diktene er skrevet samme vår som vi skulle bli foreldre, sier Vaag.
Målgruppen er alle mennesker som er opptatt av de store spørsmålene i tilværelsen og som er interessert i lyrikkens utforsking av språklige bilder. Han vil gjerne gi rom for undring. Leseren skal være en aktiv medskaper av mening i teksten.
¦ På sett og vis er dette utprøving av tanker rundt tro og tvil jeg stundom går og bærer på. Poesiens styrke er at den kan utforske meninger om blant annet Gud, troen og livet uten å være like konkret, stringent og metodisk som en lærebok i teologi eller filosofi. Ellers er en del av tekstene om helt andre tema og ganske humoristiske, fortsetter Vaag.
I åpningsdiktet «Stallveien» er symbolikken ganske åpenbar. Stallen er en billedlig hentydning til Jesu fødsel i en krybbe. Finnes det en sikker vei til tro og tilhørende lykke. Finnes det en tilværelse blottet for tvil der alt er sikkert?
Stallveien
Stallveien er tung å gå
men der ligger den evige hagen
det eneste ordet
som alvemål
den sanne vederkvegelse
det eneste nådemiddel
Vi famler mot vår utløsning
gjenløsingens skrik
alt bak det hellige tolvtallet
Hvor er leiet med åpningen
til drømmenes drømmeland?
Jeg vet min gjenløser lever
men kan stallveien finnes?
¦ Både dette diktet og flere av de andre tekstene i "Stallveien" sier noe om den søkingen vi mennesker må foreta oss for å finne mening og eventuell frelse, og at erkjennelse og tro kan være vanskelig. Noen ganger kan også tro være noe som er fjernt for oss. I tekstene vil alle vil finne tanker om tro som kanskje setter ord på det de selv har tenkt. Men svarene må de famle etter selv. Dette er en bok som til dels utforsker tro og tvil, men den trekker få konklusjoner. På sett og vis blir min egen tvil bearbeidet i den, utdyper Vaag.
Eksempler på dette finner vi i «Prestens bekjennelse» og «Gud kan ikke lide»:
Prestens bekjennelse
Jeg var så glad i symboler da jeg var ung
men nå er vin og brød vin og brød
Og helvetesilden varmer ikke lenger
Men jeg går ofte på helsestudio
Jeg tror på mitt eget kjøtt og blod
og at det finnes et liv før døden
Gud kan ikke lide
Gud kan ikke lide
sier teologene
Et perfekt vesen kan ikke det
Bare han kan i sannhet ikke bry seg mindre
Han bare registrerer
følelsesløst
Sjalter ut, sjalter inn
Dag og natt, en stadig pendling
til bøkene slås opp
¦ I det første diktet antyder jeg at mange moderne prester synes å være mer fokusert på det dennesidige, mens de i gamle dager hadde mer fokus på det hinsidige. Kanskje kirken er inne i en troskrise i forhold til det budskapet den har forvaltet tidligere? Den andre teksten er knyttet til tanken om at Gud som et perfekt vesen ikke kan lide. Han kan heller ikke endre seg, og dermed heller ikke ha noe følelsesliv fordi det vil innebære endring. Dermed er det de evige egenskaper hos Ham som er styrende. Slutten av diktet er en allusjon til dommedag, forklarer Vaag.
I 2012 ga han ut diktsamlingen «En fortærende ild». Han fastholder at «Stallveien» er blitt enda mer spisset og bevisst i innholdet som et resultat av alle refleksjonene han har gjort seg rundt den første utgivelsen.
¦ «Stallveien» er ikke så uleselig som en del moderne diktsamlinger kan virke for det utrente øyet. Jeg må innrømme at jeg for egen del synes mange av dem er vanskelige å begripe. Mitt håp er at boken min skal få leseren til å tenke over seg selv, sin tro og sin tvil og dermed få et mer avklart syn på hvem han eller hun er, avrunder Vaag.
Han er opprinnelig fra Aure i Nordmøre, men bosatt i Kvam i Hardanger for han underviser i den videregående skolen.
Christian W. Holst