Krigshistoriker og Russland-kjenner Bjørn Bratbak er ute med en fengslende bok om sovjetsoldatenes skjebne under 2. verdenskrig. Med utgangspunkt i historien om den russiske soldaten Arkadij, som flyktet fra en fangeleir på Forus i 1945 og som holdt seg i dekning i Bjerkreim, skildrer Bratbak en rekke skjebner under og etter krigen.
– Det er personene i boken som er det viktige, ikke nødvendigvis de storpolitiske linjene, understreker Bjørn Bratbak, som har skrevet et stort antall bøker og artikler om tematikken.
Arkadij var soldat i Den røde armé, men ble tatt til fange og satt i ulike leire før han havnet i Norge. Vinteren 1945 flyktet han fra fangeleiren ved Forus. Han ville gå til fots til Sverige, men kom ikke lenger enn til Birkeland i Bjerkreim. Her holdt nordmenn ham skjult i en hule i Kyrkjefjellet til freden kom. Hulen fikk etter dette navnet Russehola, et navn som fremdeles er i bruk. Boken har tittelen Arkadij – En sovjetsoldat i Bjerkreim og andre skjebner i 2. verdenskrig.
Noen måneder etter krigens slutt ble Arkadij og de andre russiske krigsfangene i Rogaland sendt med tog fra Sandnes tilbake til Sovjet. Hva som deretter skjedde var ukjent inntil Bratbak begynte å interessere seg for skjebnen til den unge russeren. Etter at Bratbak ble pensjonert har han fattet interesse for norsk–russiske relasjoner og har skrevet flere bøker om dette, de fleste utgitt av Commentum Forlag.
Foruten å gjøre rede for Arkadijs oppvekst og ungdomsår, deltakelse i krigshandlingene ved byen Liepaja i Latvia sommeren 1941, fangenskap i Tyskland og Norge, forteller Bratbak om hva som hendte med Arkadij etter hjemkomsten til Sovjet. Først med opphold i en såkalt filtreringsleir, som var nærmest for fengsel å regne, til han ble plassert i en arbeidsleir. Arbeidet bestod av skogsdrift og først i 1960 ble han fri. I mellomtiden var landsbyen han kom fra lagt øde. Familien var splittet. Noen hadde flyttet fra området. Andre var døde.
Med sin kone Lidija og sine to døtre, bestemte han seg i 1960 for å flytte til byen Pavlodar i nåværende Kasakhstan. Der hadde søsteren og andre nære familiemedlemmer bosatt seg. Han fikk seg arbeid på byens bussterminal som sjåfør, og døtrene fikk muligheten til å ta høyere utdannelse.
I 1980 ble Arkadij pensjonist. Etter at sovjetstaten på begynnelsen av 1990-tallet gikk i oppløsning, og byen Pavlodar ble liggende innenfor Kasakhstan, flyttet han til Kemerovo, 850 kilometer nordøst for Pavlodar, og innenfor Den russiske føderasjonens grenser. Han var da blitt enkemann etter et ekteskap som hadde vart i 41 år. I Pavlodar bodde han ved sin yngste datter. Han sovnet stille inn i 2007.
For å belyse de tidligere krigsfangenes skjebne i Sovjetunionen etter hjemkomsten, beskriver forfatteren følelsene av skam og frykt som preget hverdagen til mange av de hjemvendte og deres familier. Bratbak beskriver hvordan Sovjets handlinger påvirket oss i etterkrigstiden, og om tidligere sovjetiske krigsfanger som unngikk hjemsendelsen og fant et fristed i Norge.
Selv om forfatteren beskriver Sovjets mange overgrep mot egne – og andre lands – borgere, er den tidligere NATO-offiseren Bratbak tildelt det russiske forsvarsdepartementets fortjenestemedalje for sitt arbeid med å bevare minnet om forsvarerne av fedrelandet. Bratbak jobber videre med å samle stoff til nye fortellinger om relasjonen mellom nordmenn og russere.
Svein Kåre Gunnarson