Torgrim Sørnes graver seg gladelig ned i fortidens grusomheter. Nå har han dokumentert livet til Jon Gisleson, Buskeruds første fylkeslege, og resultatet er både fascinerende og hårreisende. Boka har fått tittelen «Dr. Gisleson og hans pasienter» og kommer ut på Commentum.
Sørnes er pensjonert gynekolog med voksne barn som har forlatt redet, men han har en liten hund, Elvis, og hustruen til å holde fortet. – Jeg har alltid hatt historie som hobby, litteratur som elskerinne og gynekologien som levebrød, forteller han.
Flere bøker om henrettelser
Tidligere har Sørnes utgitt fem bøker i en serie som beskriver alle henrettede personer i Norge, og foreløpig dekker serien årene fra 1759 til 1876. – I tillegg har jeg kommet med en biografi over den tragiske bøddelen i Trondhjem, Mathias Fliegenring, forteller han. – Fliegenring ble i 1728 dømt til livsvarig fengsel for å ha tatt livet av sin to år gamle datter, men han døde i fengselet av skjørbuk samme vinter.
Snublet over Gisleson
Ideen til boka fikk Sørnes da han snublet over dr. Gisleson i forbindelse med research på en drapssak der Gisleson var sakkyndig. – Det slo meg: «For en arrogant type.» Dømmesyke erstattet dømmekraft, arroganse erstattet innsikt – så fikk jeg lyst til å se på hva slags personlighet det dreide seg om. Jeg har jo som lege i snart førti år levd med Helsetilsynet og fylkeslegenes snerrende, overlegne bølletakter og ble nysgjerrig på det også – har de alltid vært slik?
– Det viste seg etter hvert som jeg fortsatte å lete i dokumentene om Gisleson – dokumenter fra Drammen, Oslo, København og Island – at han var enda verre enn jeg trodde, forteller Sørnes. – Så hvorfor ikke skrive en bok om denne fordervelige fyren? tenkte jeg da. Minusvariantene må også få komme frem. Spesielt hvis det kan belyse den systemsvikten som lar dem få fortsette å herse med befolkningen.
En tvilsom karriere
«Dr. Gisleson og hans pasienter» tar for seg Gislesons liv helt fra studietiden i København og frem til han døde i Drammen i 1804. – Gisleson begynte som en fattig bondestudent fra Island, forteller Sørnes. – Han var iallfall fattig etter eget utsagn hver gang han søkte på stipendier. Ved et subtilt bedrageri klarte han å få kongens stipendium til å studere i København. Etter avlagt eksamen manipulerte han seg inn som amtsfysikus i Drammen, hvor han klarte å forbli til sin død til tross for gjentatte forsøk på å få ham fjernet.
– Han hadde tallrike elskerinner, satte barn på i alle fall én av dem og prøvde først å nekte for farskapet og så å frata moren jordmorbevillingen hennes. Han saksøkte sine pasienter, forfalsket regninger, underslo offentlige midler og kastet uavlatelig rundt seg med negative beskrivelser av sine kolleger. Mot slutten av livet giftet han seg med en tilsynelatende rik arving, en jentunge på femten år, mens han beholdt sin elskerinne i huset og lot henne tyrannisere konen.
En aktuell problemstilling
Forfatteren mener mange kan ha interesse av å lese boka, ikke bare de historieinteresserte. – Målgruppene her er mange, forklarer han. – Dette tror jeg bør bli en bok spesielt for de som er interesserte i hvordan en psykopat avanserer i et system som ikke klarer å stoppe ham, forteller Sørnes. – I tillegg vil det være av interesse for folk som vil vite mer om 1700-tallets helsevesen og medisin, for ikke å snakke om drammensere. Jeg tror dette vil bli en «snakkis» dersom jeg har klart å få budskapet tydelig frem. Korrupsjon er alltid viktig.
– Budskapet i boka er hvordan et i utgangspunktet dårlig menneske kan nå høyt opp i det offentlige helsevesenet og i den stillingen få anledning til å fortsette å spre sin ondskap rundt seg uten at man klarer å få stoppet ham igjen. Han fortsetter bare med sitt, fullstendig uanfektet, og hans overordnede er enten hjelpeløse eller likegyldige. Jeg vil anta at det samme skjer i dag.
Et unikt perspektiv på 1700-tallet
Sørnes understreker at ingen ennå har skrevet sakprosabøker om legestanden på 1700-tallet. – Dette er det ingen som har skrevet om før. Det er det første lys som kastes over et mørkt felt. Ikke bare 1700-tallet, som jo er et mørkt århundre i norsk historie, men også hvordan det norske helsevesenet ble styrt – og fortsatt blir styrt.
– Vil du vite mer om hva legene på 1700-tallet faktisk drev med? Hvordan deres medisinering var basert på overtro, bløff og grådighet; hvordan de uten blussel eller skam plyndret sine pasienter og æreskjelte hverandre? Les denne boken. Tror du det ikke skjer i dag? Les denne boken. Vil du vite hvordan psykopater stiger til topps i det offentlige systemet? Les denne boken.
Samfunnets skyggeside
Sørnes har nå en rekke historiske bøker under beltet, med det fellestrekk at de gir et realistisk bilde av samfunnets skyggeside. – All biografi er en selvbiografi, forteller han. – Da jeg skrev om den stakkars Fliegenrings skjebne, følte jeg hele tiden at «det kunne vært meg». Slik hans overordnede oppførte seg mot ham, var det rart han ikke klikket før. Da jeg skrev om Gisleson, følte jeg hele tiden at «dette kunne vært i dag», men da med meg i rollen som et av Gislesons ofre.
– Jeg kunne selvsagt skrevet om noen mer moderne, for ikke å si nålevende personer. Men bak hver psykopat står det alltid en advokat. Derfor tror jeg at jeg sparer meg for mye bråk ved å bruke en person som er død for såpass lenge siden. Dessuten må man si at heltene i norsk historie allerede har fått sine biografier. Avskummet derimot, blir sjelden verdiget noe mer enn en fotnote. I hele mitt forfatterskap har jeg forsøkt å beskrive de aller nederste lag av samfunnet, både moralsk og sosialt. Av dem jeg har beskrevet, hadde Gisleson faktisk høyest sosial rang, men til gjengjeld var han en moralsk gjennomfordervet person.
Flere prosjekter på gang
Sørnes er langt fra ferdig som forfatter. – For tiden arbeider jeg med neste bind om de henrettede, forteller han. – Det har fått tittelen «Et villnis av redsler». Samtidig forsøker jeg å samle stoff til to andre bøker: en om dr. Ambrosius Rhodius, som var lege i Christiania på 1600-tallet og som sammen med sin hustru igangsatte en av de største hekseprosessene i vårt land noensinne. Samtidig arbeider jeg også med en bok om krigsforbrytelser i forbindelse med det svenske angrepet på Norge i 1716.
Vi gleder oss allerede!
Audun Rømcke