Marit Persheim (f. 1978) debuterer med romanen Lydløs trompetisme. Hva skjer når du vil ha oppmerksomhet og blir møtt med stillhet - til nød et likegyldig skuldertrekk? Hva gjør det med selvfølelsen i et samboerforhold dersom det er slik partneren behandler deg? Tiden er inne for å blåse i den lydløse trompeten.
- Arbeidstittelen på boken min var Margit og Otto, de to samboerne jeg skriver om, men jeg jaktet på noe mer fengende. I sin søken for å markere seg og stå for noe, kjøper den arbeidsledige Margit en trompet med spilletimer inkludert i prisen. Hun ser for seg å vokse med musikken. For lenge har hun opplevd ikke å bli hørt. Hun har en lengsel etter å bli respektert, sier Persheim.
I starten på romanen forsøker Margit å innlede en samtale med Otto, men han er så oppslukt med sitt at han knapt enser henne. Hennes mottrekk er å redusere ham til et abstrakt begrep:
- Konsentrasjonen selv glaner inn i krimboken sin, konkluderer Margit.
Hun kan godt tenke seg å gå ut en tur og bli borte en stund. Hennes utbasunering av eget ubehag gjør ikke inntrykk. Otto forblir taus.
- Jeg har hentet mye av landskapet i boken fra min egen livssituasjon i et samboerforhold. Først tenkte jeg at den henvender seg spesielt til slike som meg som har vært i en relasjon over en viss tid og som for eksempel har rukket å bli 29 år, men deretter utvidet jeg målgruppen. Vi kaver alle med å bli betydningsfulle og synlige. Frustrasjonen tar tak i oss, men vi prøver så godt vi kan å være mennesker. Framfor bare å flire av påfunnene til Margit, hadde det vært moro om leserne mine også begynte å le av seg selv, forklarer Persheim.
Hun vil likevel ikke strekke strikken så langt som å påstå at boken hennes kan fungere som en slags samlivsterapi.
Margit vil så gjerne bli flink på trompet. Spille i orkester. Høste stående applaus. Men veien fram er lang. Hun sendes hjem fra første time med musikklæreren med beskjed om å øve seg på å spille G. Det betyr at hun ikke skal trykke på noen knapper eller ventiler som det heter. Likevel vil hun straks traktere instrumentet for å framføre I did it my way, den mest kjente sviskeslageren til Frank Sinatra. Vi kan røpe såpass at Otto ikke setter pris på hennes tolkning en tidlig søndagsmorgen.
Marit Persheim har en utdanning og fortid som kulturarbeider hvor hun på frilansbasis har vært med på å tilrettelegge manus for barneteater og virket som instruktør. Hun har også skrevet tekster til humorforestillinger og selv framført dem på scenen. Nå er hun i en heltidsstilling som kundebehandler samtidig som hun fortsetter forfattervirksomheten sin.
- Det er fint å ha en full jobb å gå til og slippe det økonomiske presset. Men jeg har en schizofren tilværelse med to adskilte roller i hverdagen. I jobben er det lærerikt å ha fokus på andre enn seg selv. Med skrivingen er det annerledes. Da jeg satte opp teaterstykker, kunne suksessen måles i reaksjonene fra publikum i salen. Når jeg skriver bok, aner jeg ikke en gang om den vil bli antatt. Er det i det hele tatt noen som bryr seg der ute? Jeg er veldig spent på hvordan Lydløs trompetisme vil bli mottatt, avlutter Persheim som er allerede er i gang med et novelleprosjekt.
Christian W. Holst