Med boka ”Hærrens lette tropper” har den tidligere frelsesoffiseren Nils-Petter Enstad virkelig tatt pulsen på det indre livet blant Guds fotsoldater. Og bare for å slå det fast helt i starten: Skrivefeilen i tittelen er ikke en grov tabbe fra forlagets side.
- Jeg hadde ikke tenkt at det skulle bli en vitsebok, men mer en bok som forteller gode historier, samtidig som den skildrer et miljø. Jeg synes boka har blitt en ”feel-good”-bok med morsomme historier og gode replikker. Noen av historiene har jeg hørt selv, andre har jeg bare blitt fortalt, forklarer Enstad.
- Hva er din tilknytning til dette kirkesamfunnet?
- Jeg er født og oppvokst i Frelsesarmeen, og har vært medlem hele livet. Fra jeg var 19 til 33 år var jeg også frelsesoffiser, det vil si pastor, forkynner og journalist i Krigsropet.
Mye selvironi
- Du sier at du ikke hadde tenkt at det skulle bli en vitsebok. Har det blitt en vitsebok?
- Den er jo morsom, men det er ikke en ren vitsebok. Jeg hadde lyst å sette de gode historiene inn i en litt større sammenheng, og har derfor delt boka opp tematisk i ni kapitler. Jeg forsøker å si litt om miljøet, og måten å være på i Frelsesarmeen.
- Er det spesielt mange gode historier i dette kirkemiljøet?
- Ja, det er mange gode og slagferdige personer i Frelsesarmeen. Det er jo litt spesielt dette med uniformene og greier, så vi må ha litt selvironi. Og det er det mye av blant soldatene. Så det er et enormt høyt trivselsnivå, blant annet fordi det kommer så mange gode replikker. Det er i hvert fall mitt inntrykk, sier Enstad.
”Hærens lette tropper”
Så var det denne skrivefeilen i tittelen, da:
- Tittelen har sin egen lille forhistorie. Det var en som søkte på jobb et sted. Han hadde tidligere vært i Forsvaret, og når han skulle skrive om sin tidligere erfaring, var tanken at han skulle skrive at han hadde vært i hærens lette tropper. Det ble i stedet ”Hærrens lette tropper”. Da han på personalkontoret leste dette, sa han med et lite smil: Åja, så han har vært i Frelsesarmeen? Jeg syntes dette ble et fint bilde på armeen: De er raskt på plass med sitt glade vitnesbyrd, og de har ord på seg for å være hjelpsomme, sier Enstad.
Han forklarer videre at Frelsesarmeen er et litt spesielt kirkesamfunn med det at du kan være medlem som om det er en organisasjon og ikke et kirkesamfunn. Samtidig er det en kirke med egen troslære og pastorutdanning.
- De er jo veldig synlige med uniformene, julegrytene, og det at de er ute på gaten og synger. De er også veldig populære, og de fleste opplever at Frelsesarmeen gjør en god jobb.
Sliter med rekrutteringen
- Men stemmer det at armeen sliter litt med rekrutteringen?
- Ja, det stemmer, og det er det jo flere kirkesamfunn som gjør. I Frelsesarmeen så gir du jo på en måte slipp på et liv der du er din egen herre dersom du er heltidsarbeider, eller offiser. Da står du under ordre, og kan i prinsippet bli forflyttet relativt ofte. Selv om det jo er dialog i forkant, så står du i prinsippet til armeens disposisjon, og må ta de oppgaver du blir pålagt. Så dersom du har familie kan det bli vanskelig å få til. Det gjør nok at rekrutteringen er synkende, samt at det nok ikke er den type arbeid som appellerer til unge mennesker, anslår forfatteren. Enstad er 58 år, og bor i Askim i Østfold. Som frelsesoffiser har han vært stasjonert både i Norge, Island og Danmark, blant annet som journalist i Krigsropet gjennom fem år. I 1986 sluttet han som offiser, og har etter det jobbet forskjellige steder med både journalistikk og annet informasjonsarbeid. Enstad har to egne sønner, og en fostersønn, samt fem barnebarn.
Redaktør -