Aleksander R. Kirkwood Brown
Hvorfor denne kulten rundt Espen Askeladd? Hvordan er det å være tafatt prinsesse og vente i sitt jomfrubur på at kongen skal gifte henne bort? Lykken ligger snarere i å realisere seg selv enn lydig å følge datidens foreldete normer. Og hva med trollet? Er det nå så sikkert at det alltid er skurken? Aleksander R. Kirkwood Brown gir sprelske nåtidsføringer i Gutten som slapp unna med tyveri, eiendomskrenkelse og assistert selvmord + andre eventyr.
- Jeg har alltid vært glad i folkeeventyr. De er både skumle, groteske, fantasifulle ,absurde og morsomme på en gang. Det har vært gøy å sette dem inn i en ny sammenheng, sier Kirkwood Brown.
Forfatteren har skrevet store deler av manus til spillefilmen Askeladden i Dovregubbens Hall med premiere i 2015 og eventyrboken mer eller mindre parallelt. De sprøeste innfallene endte opp i bokform, mens dramatikken rendyrkes i spillefilmen. Felles for begge prosjektene er at eventyrfigurene gjerne går gjennom en eksistensiell krise eller bevisstgjøring i løpet av fortellingen.
- La oss først se litt nærmere på titteleventyret, det med det lange navnet, smiler Kirkwood Brown og fortsetter:
- Den opprinnelige tittelen til Asbjørnsen og Moe var Gutten som kappåt med trollet. Jeg snur vinklingen til Trollet som kappåt med gutten. Gutten er en utspekulert sadist. Han driver ulovlig hogst i skogen til trollet. Likevel inviterer det selskapssyke trollet ham inn i grotten sin til et grøtmåltid. Gutten oppdager alle gullskattene til trollet og pønsker ut en lumsk plan for at trollet skal ta livet av seg. Det er bare gutten som overlever, og hans versjon av hva som hendte, er blitt stående uimotsagt. Nå er det trollet sin tur til å høste vår sympati, sier Kirkwood Brown.
I alt 13 nye folkeeventyr med høyst sporbare aner tilbake til Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe sine samlinger har fått plass i boken.
Det kunne ha vært dobbelt så mange.
- Det ble et spørsmål om å begrense seg. Jeg la vekt på allsidighet og ville holde det ”short and sweet”, sier Kirkwood Brown.
- Prinsessen har en passiv rolle i originalhistorien, redusert til en del av premien som kongen gir Askeladden for utført dåd. Hun har vært kuet og oppdratt til å gjøre som kongen lyster, men hva vil hun egentlig med livet sitt? I mitt eventyr skiller Askeladden seg og drar av gårde med kvarte kongeriket. Prinsessen kontakter et datingbyrå for å prøve å finne seg en ny mann. Men det er lettere sagt enn gjort i et kongerike befolket med forheksede prinser og magiske hjelpere med diverse skavanker og hun begynner å lure på om hun egentlig tiltrekkes av menn, utdyper Kirkwood Brown.
- Er hun klar til å demonstrere på kvinnedagen 8. mars?
- Det har jeg faktisk ikke tenkt på. Hvorfor ikke? ler forfatteren.
Også andre eventyrfigurer strever med å finne meningen med tilværelsen.
Pannekaka som skulle mette sju sultne unger, starter en karriere i sus og dus som talkshowvert, men begynner etter hvert å lure på om den har funnet den sanne meningen med livet.
- Selv om historiene er humoristiske, synes jeg det er viktig å ta karakterene og problemene deres på alvor, og at de har en karakterutvikling, forklarer Kirkwood Brown.
Han får kunstnerisk bistand av illustratør Ayla T. Ihlen for å avsløre karaktertrekkene deres, for eksempel i det sleske grinet i ansiktet på gutten som slipper unna med det assisterte selvmordet:
- Hun har en fantastisk stil. Bildet av Askeladden på forsiden er som en blanding av en Ivo Caprino-dukke og den morderiske dukken Chucky fra ”Child’s Play”-filmene.
Kirkwood Brown er full av anerkjennelse for henne.
Opprinnelig var eventyrene tilpasset alle aldersgrupper, men ikke alle eventyrene var ment for barn. Det er først i ”nyere” tid at man har begynt å se på eventyr som noe som først og fremst er for barn. Egentlig er de jo for alle, uansett alder eller tid. De dreier seg om universelle opplevelser og følelser. Dermed går de aldri ut på dato og kan gjenfortelles for nye generasjoner og være like gyldige for vår generasjon som de var for den forrige.
- Jeg satser på at boken vil falle i smak for alle som liker eventyr med en slags
Monty Python-aktig humor, sier Kirkwood Brown.
Men vil den bli tatt nådig imot av Asbjørnsen og Moe?
- Jeg håper at de vil humre litt i skjegget av boka, hvor enn de er nå. Men
Facebook-referansene vil nok gå over hodene på dem, smiler dagens eventyrforteller.
I fjor var det 200 år siden Peter Christen Asbjørnsen ble født, og i år vil det være Jørgen Moe som vil feire en tilsvarende åremålsdag.
Det vil ikke være Aleksander R. Kirkwood Brown i mot å delta i markeringen av sine store forbilder.
Forfatteren, som er halvt norsk og halvt skotsk, er filmutdannet med graden Bachelor of Fine Arts fra Australia. For å ha flere bein å stå på, er han i ferd med å avslutte et årsstudium som bibliotekar. Foreløpig er det lite som tyder at han vil bli arbeidsledig med det første. Sammen med sin medforfatter Espen Enger er Aleksander allerede i gang med å skrive to oppfølgere til Askeladden i Dovregubbens Hall, som også skal produseres av Tappeluft Pictures.
En oppfølger av eventyrboken bør vi vel også kunne forvente?
Christian W. Holst