Rota eller Rohttu er en omdiskutert "Gudsskikkelse" i den gamle samiske naturtroen, som flere har tolket til å være en ond Gud, som brakte sykdom og død med seg.
Jeg har bestandig likt å skrive. Da jeg var liten brukte jeg å skrive små historier, og da som nå, ble historien til etterhvert som jeg skrev. Det kunne være noe jeg så eller hørte, som samlet seg i tankene mine og tilslutt ble til biter av historier jeg bare måtte skrive.
Den som sier dette, er Ingvild Heimstad. Hun er 36 år og bor i Sør-Varanger kommune med mann og to døtre. I 2008 ble hun ferdig med mastergradsutdannelsen i spesialpedagogikk, der hun fordypet seg i kjønnsforskjeller og atferdsvansker. Hun er ofte i helgene med familien sin på hytta og på turer i skog og mark, der også litt av skriveinspirasjonen blir hentet.
Drivkraften bak skrivegleden hennes ligger i en nysgjerrighet, en søken hun har etter å forstå og finne ut av hendelser gjennom livet, samtidig som hun ønsker å gripe tak i gamle tradisjoner, tro og tilhørighet som er i ferd med å forsvinne med tiden. Hun har brukt flere år på å skrive historien om Berit, og boka er et resultat av spørsmål hun har undret på underveis, og bærer nok preg av episoder i livet som hun har vært gjennom, både sorger og gleder.
I løpet av skriveprosessen tok hun et emne i historie ved universitetet i Tromsø, "De europeiske trolldomsprosessene." Underveis i studiet ble hun nysgjerrig på tekster som handlet om noen trollkyndige samer, de som ble kalt for noaider. Hun ble opptatt av å vite mer om det vi i dag kjenner til som den samiske naturtroen.
Jeg har lært utrolig mye mens jeg har skrevet og oppdaget stadig at ting nødvendigvis ikke er slik som de kan se ut. Jeg har stilt mange eksistensielle spørsmål underveis, og forsøkt å se episoder gjennom et liv, i flere perspektiver. Når kan man kalle noe for en sannhet? Livet er ikke sort-hvitt, men har mange nyanser, noe jeg forsøker å skildre gjennom boka, sier hun.
Det er mye symbolikk og metaforer i historien. Tittelnavnet Rotfast, har flere betydninger som gjenspeiles gjennom hele boka. Røtter kan bety aner og fortid; Rotfast, det å være fanget i fortiden. Samtidig betyr det også likevekt, der man har begge beina plantet godt i jorda. Jeg vil ikke avsløre alt jeg tenker rundt tittelen, for jeg ønsker at leseren selv kan reflektere rundt den underveis. Jeg vil derfor ikke fortelle så mye om hva boka egentlig handler om, for jeg vil ikke legge føringer, men la leserne selv finne ut hva de tenker om den.
I begynnelsen var jeg opptatt av at de skulle finne den "egentlige" historien, men etterhvert fant jeg ut at det er sånn boka er og skal være. Alle skal stå fritt til å tolke boka på hver sin måte. Det er ikke sikkert at den handler om det de i begynnelsen tror. Den er litt mystisk, fortsetter hun.
Boka kan beskrives som mystisk og underfull, og vil derfor passe for unge og eldre voksne som vil lese noe "annet." Den er på mange måter lettlest, men samtidig full av paralleller slik at man kan lese den både som en vanlig historie om en litt spesiell jente, eller man kan lete etter en dypere mening.
Personene i boka er fiktive, bortsett fra en gammel tante, som jeg har flettet inn noen beskrivelser om. Likevel vil mange kjenne seg selv igjen i hovedpersonen og noen av de kampene hun må gjennom. Noen familiemedlemmer vil også kjenne igjen enkelte små beskrivelser i begynnelsen av historien, avslutter hun.
Carsten Flo