Noen velger å ta sitt eget liv. Hvert år dør ca. 550 mennesker for egen hånd i Norge. Tallene har gått noe ned de siste årene.
Å ta sitt eget liv er kanskje noe av det mest personlige et menneske kan gjøre.
Jeg har ofte tenkt på hva som foregår forut før et menneske velger å gjøre det slutt. Jeg vet jo ikke dette, men jeg vil tro det er en indre kamp som det for andre er vanskelig å forestille seg fordi motsetningene i et liv er mange.
Det er slik at noen av oss ser livet så svart, at døden er den eneste løsningen. Dette har også noe med avvisning å gjøre – dypest sett om avvisning av seg selv. Det er klart det er leit, men undersøkelser viser at de som overlever selvmord, er glade for at de overlevde. Det viktigste ved et selvmord er nemlig livsperspektivet – det å leve videre med seg selv og sine medmennesker.
Det gjør selvmord til en slags eskalerende impulshandling, og det er her man kan sette inn de forebyggende kreftene.
Norge har sin egen Nasjonale plan mot selvmord hvor mye av dette er behandlet, men likevel tar folk livet av seg.
Mye fortvilelse og sorg ligger bak et selvmord eller et selvmordsforsøk, men det er viktig at vi snakker om det og setter selvmord på dagsorden. Å gjemme det bort har ingen hensikt. Da blir alt fort mye verre. Nesten ikke noe er verre enn det som er viktig og vanskelig i livet og som vi ikke snakker om – liv og død.
Selvmordets gåte er ikke løst i en håndvending, men Norge og Skandinavia er kommet langt i det selvmordsforebyggende arbeidet. Dette skyldes ikke minst det banebrytende arbeid avdøde professor dr.med. Nils Retterstøl ledet. Hans uredde synspunkter og litteraturpopularisering gjorde selvmordet til noe folk snakket om. Det bør vi fortsette med. I samtalen ligger det en vesentlig forebyggende effekt. Men selve gåten forblir uløst.
Har du selvmordstanker, så snakk med noen om det. Søk hjelp. Vær åpen. Ta kontakt med fagfolk eller dine nærmeste. Tausheten er ikke noe verktøy – livet er til for å leves, og det er alltid lys... selv om det til å begynne med kan være aldri så lite.
Jeg kan forsikre deg om at i en ende lyser det – for deg!
Jørn-Kr. Jørgensen