Leser du den lille skriften på offenlige og andre dokumenter? På kjøpekontrakter og lånepapirer? Vet du at her er det mye å få med seg og mye å lære – og at du kanskje ved å tolke det som der står kan få en helt annen mening enn det du kanskje tenker eller vil?
Historien kan sikkert by på mange skrekkeksempler i så måte – men også fortellinger hvor utfallet rett og slett har blitt et annet enn det man
tenkte seg. Dette handler om å ha litt sans for detaljer og å undersøke både en, to og tre ganger, og kanskje ikke ta det som bestemmes med en gang og umiddelbart for god fisk.
Nylig hørte jeg en historie hvor den lille skriften faktisk endret verdenshistorien; en del av verdenshistorien hvor Norge på en forunderlig måte også kom til å spille en vesentlig rolle.
Da Alfred Nobel – han som oppfant dynamitten – døde i 1896 oppstod det konflikt om hans testamente. Noen mente at testamentet skulle kontrolleres i Paris – og ”slekten var verst”. Til slutt ble det avsagt en dom i Paris – siden det var der han hadde bodd store deler av sitt liv – at Alfred Nobels testamente skulle kontrolleres med arveavgifter og det hele fra denne en av europas mest pulserende byer.
Alfred Nobel hadde i god tid før han døde oppnevnt bl.a. sin unge medarbeider Ragnar Sohlman til testementansvarlig, og Sohlman mente at testamentet hørte hjemme i Sverige siden Nobel var svensk. Men argumentet holdt ikke mot fransk høyesterett.
En dag bestemte Sohlman seg for å lese ”den lille skriften”, og der fant han at testamentet ble å legge til det stedet hvor avdøde hadde sine hester. Alfred Nobel hadde tre hester oppstallet i Sverige. Og da var det ikke lenger noen tvil. Det hele ble lagt til Svenska Akademien i Stockholm, til Kungliga Vetenskapsakademien og til Karolinska institutet. En liten setning med noen få ord reddet altså hele den svenske kulturarven. Slik kan tilfeldighetene spille seg ut mot hverandre – denne gangen med hjemmeseier til svenskene takket være Ragnar Sohlman. Han ble senere direktør for den svenske nobelstiftelsen.
I dag deles det ut fem Nobelpriser av rentene av den opprinnelige formuen på ca. 31,5 millioner svenske kroner i hhv. litteratur, fysikk, kjemi, medisin og fred. Svenskene har ansvaret for de fire første prisene, mens Norge har ansvaret for utdelingen av den femte prisen – den for fred. Det bestemte Alfred Nobel. Det finnes også en sjette pris; Nobels minnepris i økonomi, men den er kommet til senere og er ikke en Nobelpris innstiftet av grunnleggeren, men en pris satt opp av Sveriges Riksbank.
Å få en Nobelpris er en fornem ære og kanskje den gjeveste prisen man kan få i verden. Fra Norge vet vi at Nobels Fredspris henger svært høyt og at utdelingen hvert år er omgitt med både hemmelighet og spenning. Men hadde det ikke vært for Ragnar Sohlman – som for øvrig var gift med en norsk kvinne, kunne det hele ha sett helt annerledes ut. Takket være at Sohlman leste den lille skriften, ble det som det ble.
Jørn-Kr. Jørgensen