Kjærlighetens utstrakte arm
En av de mest sjarmerende bibelhistorier jeg husker fra min søndagsskoletid i den daværende Petrus kirke (nå Sofienberg) er liknelsen om den barmhjertige samaritan. Jeg ble aldri lei av å høre på denne setningen, ”Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham.” Denne setningen alene innholder nemlig noe så fint som et eksempel på ”Jesu Kristi gjerninger og hjertelag”; det vi i dag forstår med diakoni.
Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester,» sa han, «hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hva leser du der?» Han svarte, «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus, «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men den andre ville rettferdiggjøre seg og spurte, «Hvem er så min neste?» Jesus tok spørsmålet opp og sa, En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa, «Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»
Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? Han svarte, «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus, «Gå du bort og gjør likeså.»
Lukas 10, 25-37
Vi lever i en sekularisert tid og med en statskirke som ikke riktig vet hva den skal gjøre fordi alt koster penger. Men – diakoni, altså hjertelaget – er gratis. Det må gis fra menneske til menneske, fra hjerte til hjerte. Bare på den måten kan det oppfylle sin hovedfunksjon, å være kjærlighetens utstrakte og forlengede arm; nestekjærlighet i full praksis.
Det er sann og ekte diakoni.
Jørn-Kr. Jørgensen