Skal en kristen tro på mirakler? Svaret er ja, svaret er nei.
Bibelen forteller om mange mirakler. Mest kjent blant folk flest er kanskje miraklet hvor Jesus gjorde vann til vin. ”Han har gjemt den beste vinen til slutt”, sa folk forbløffet.
Ikke enhver som sier til meg, Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag, Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut, Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
Matteus 7,21-23
I vår tid opplever vi fra tid til annen at folk gjør mirakler. Fra min barndom kan jeg huske sirkusdirektør Arnardo som sa, ”Nå skal jeg gjøre et mirakel!” Og så gjorde han et mirakel. Folk satt mer enn forbløffet tilbake i sirkusbenkene, og vi barna måpte større enn det munnen kunne gape. Noen fikk ikke hendene fra hverandre når de holdt dem bak hodet, og noen ble sørpe fulle når de drakk vann. Med et knips ordnet Arnardo opp, og på en, tro, tre var normaltilstanden brakt tilbake.
I en bok av Nils Christian Hvidt – ”Mirakler – møter mellem himmel og jord” – gjennomgås en rekke såkalte mirakler; alt fra en kvinne som har stigmata til ulike statuer av jomfru Maria som gråter, blør og som det renner olje fra på visse tidspunkt i året.
Er alt dette sant?
Det er vanskelig å gi et entydig svar. Det som er på det rene, er at mye av det som bys folk av den slags i dag, er bløff og sensasjonsmakeri. Stigmata -personer som hevder å ha ett eller flere av de fem samme blødende sår som Jesus hadde da han ble korsfestet på Golgata - kan i noen tilfeller oppleves av mennesker som har sterke psykiske indre krefter.
Psykiatrien og psykologien kan fortelle om både hysteriske lammelser og hysterisk blindhet og døvhet, og når folk går, ser og hører igjen, kalles det ofte for et mirakel. Men er det det – eller er det bare de psykiske sperrene som har latt seg oppheve av andre psykologiske prosesser enn de som satte dem i sving?
Jeg tror det er sunn tankegang å stille seg normalt skeptisk og spørrende til mirakler. Det finnes sjarlataner som vil tjene penger på alt eller skaffe seg oppmerksomhet ved å fortelle om sitt mirakel. I en parentes skal det for ordens skyld være nevnt at Arnardo drev med underholdning og ikke med taskenspill. Han la heller aldri skjul på at han var entertainer og sirkusdirektør. Den folkekjære Arnardo var gjenstand for mang en god latter, men ”miraklene” hans ble forbudt av helsemyndighetene.
Sunne spørsmål til mirakler er en god holdning. Jeg mener ikke med dette å si at det ikke skjer helbredelser, men jeg tviler på at det finnes noen som kan gjøre mirakler. I så fall lurer de like mye seg selv som andre.
Det er viktig å understreke ”mirakeltankegangen” i vår tid. Jeg sier ikke at det ikke kan skje store ting som vi mennesker ikke kan forklare, men mange opplever at de kommer til kristne møter for å bli friske og at den ene helbredelsespredikanten overbyr den andre i sensasjonen og ”mirakler”. Mange sitter skuffet tilbake og kanskje enda mer fortvilet enn da de kom til møtet.
Min oppfordring er derfor, Vær skeptisk. Vær spørrende. Vis en sunn holdning til det som skjer. La deg ikke forføre til å tro at noe er som ikke virkelig er. Ta ikke alt for god fisk, men vær trofast og utholdende i bønnen og i livet.
Ingen har sagt det vakrere enn Trygve Bjerkrheim i sangen ”Det er makt i de foldede hender”. Den forteller om bønnens kraft – og at det er svar underveis.
Det er makt i de foldede hender.
I seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender,
Han har lovet at svar skal du få.
Kor
Det er svar underveis, engler kommer med bud.
Om det drøyer, dog fram det skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud,
kall på meg, og du hjelpen skal få!
Du som ber for ditt barn, dine kjære,
er i forbønn fra år og til år,
om du tålmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar en gang du får.
Jørn-Kr. Jørgensen