Fra utsiden ser gamle Lauvås Landhandel litt rotete og slitt ut. Men eierne Kjell og Rita Breivik har grepet fatt i innsiden, og laget en ryddig og moderne leilighet i andre etasje. Det samme har rockeren gjort med seg selv, grepet fatt og ryddet opp på innsiden. Den 15. mai skal han ha konsert i gamle Riska kirke.
Når musikere begynner å bli litt lei av det klisjé-vennlige språket engelsk, og i tillegg begynner å gå lenger inn i seg selv, og forventer større ærlighet, da er det bare en ting å gjøre: Begynne å skrive på norsk. Det har Kjell Breivik begynt med, og noen av diktene ble til i en liten hytte.
- Jeg var hos Eirik Bekkeheien. Han har tilgang til en liten hytte ved studioet sitt. Der var det en seng, en benk og en skrivepult. Ingenting mer. Og utsikt til havet. Jeg tok med meg platespiller, gamle plater, skrivesaker og gitar. Det var ikke så mye mer å gjøre der. Jeg satt og skulle prøve å skrive, men fikk det ikke til. Den tredje dagen hørte jeg en flue som surret i vinduskarmen. Så tenkte jeg: Det er et vårtegn, og så tenkte jeg: Det er en bra linje. ”Ei flua i vinduskarmen, bærer bud om en ny vår”, skrev jeg, og fortsatte. Og så ble det til en sang. Dagen etter skrev jeg en ny sang, så atter en sang, og når jeg kom hjem, skrev jeg enda en, sier Breivik ivrig. Han hadde i utgangspunktet ikke større tro på at han kunne dikte på norsk.
- Det med tekst er veldig viktig for meg, men jeg så ikke for meg at jeg kunne skrive norske tekster. Men så begynte jeg å skrive litt dikt på kveldene. Jeg husker at jeg lukket igjen boken en kveld, og åpnet den morgenen etter og leste. Jeg sa: Hør her, har jeg skrevet dette?? Det er jo dødsbra!
- På engelsk kan vi komme unna med platte ting. Det kan høres kult ut, men så er det egenlig litt banalt. På norsk blir det liksom mer gjennomsiktig, sier Breivik ettertenksomt.
Turbulent
I årsskiftet 1999 / 2000 gikk Breivik i studio med bandet sitt Colt. Da var livet til rockeren ganske turbulent og kaotisk, og det endte i halvferdig materiale og oppløsning av bandet. Breivik forteller om Colt.
- Vi var en liten gjeng. Tore Årsland og jeg var basis i stammen når vi begynte å kalle oss Colt. Folk gikk litt inn og ut, men det ble en fast gjeng etter hvert. Arne Bekkeheien på trommer, Knut Engelsgjerd på gitar og Helge Nordbrøn på bass. Vi gjorde en del spillejobber. Det var da vi gikk i studio at det begynte å rakne litt for meg. Jeg og Rita gikk fra hverandre, og jeg hadde problemer med meg selv. Jeg bodde delvis på en madrass i studioet, og delvis i øvingslokalet, og alt var litt over styr, sier Breivik. Han vil ikke gå for mye inn i detalj på problemene den gang, og fokuserer i stedet på tankene han hadde om arbeidet i studio.
- Jeg hadde en visjon om hvordan det skulle lyde. Vi klarte ikke å finne det på øvingene. I studioet satt vi og hørte på forskjellig musikk, for eksempel Pinetop 7, Fred Eagle Smith og
Tom Waits. Det var referanser som jeg ville bruke i min musikk. Det er sånn mitt liv er liksom, og sånn jeg ville kommunisere. Produksjonene er røffe, rølpete og upolerte, ikke noe higen etter det perfekte. Det er veldig ærlig. Dette er meg på godt og vondt. Alt skal være perfekt i dag, det har ingen rot i virkeligheten. Ingenting er perfekt verken i meg eller i omgivelsene. Kan ikke jeg bare være meg, rølpe-Kjell? Det var det jeg ville uttrykke. Når vi kom i studio med bandet, så rigget vi opp, og spilte det vi alltid hadde gjort, uten noen referanser. Da sitter studiotekniker Gulleiv Wee sånn, sier Kjell, og viser med å sette hendene under haken og lage et oppgitt uttrykk.
- Hva er det dere egentlig vil?, spurte han da.
- Dette høres jo ut som et country-rock band fra Hommersåk!
Bandbrudd
- Jeg var helt enig med Gulleiv, men jeg hadde glemt å si til bandet hva jeg egentlig ønsket. Alle i bandet hadde jo bidratt med sine ting, og så plutselig var det ikke det vi skulle gjøre. Da måtte vi nullstille alt. Det var ikke enkelt. Jeg innser jo nå at det var mitt turbulente liv og min dårlige kommunikasjon som gjorde at situasjonen oppstod. Jeg følte vi var på vei mot noe den dagen de kom og sa at de ikke så noen framtid for bandet. Når de sa de ikke ville mer, gikk jeg hjem og grein, innrømmer Breivik.
- Alt ble lagt på hyllen i en periode. Vi hadde laget en del. Guelleiv ble sittende og legge på litt gitar, men det var langt fra ferdig. Etter hvert ble jeg kristen, og opptatt av helt andre ting. Jeg tenkte at dette ikke var så farlig. Jeg var mer opptatt av den nye vegen, og at jeg hadde kommet meg ut av de tidligere problemene mine. Jeg hadde ingen ambisjoner om gjøre det ferdig, forklarer Breivik.
Når West Audio noen år seinere får tilgang til materialet, tilbyr de seg å gi det ut på eget plateselskap, og slenger penger på bordet for å ferdigstille produksjonen. Resultatet er cd`en White Line Fever som høster mange gode anmeldelser. I ettertid har Breivik gjort en del konserter med vekslende besetning. Men det er alltid et stjernelag av musikere som er med ham, uten at rockeren helt forstår det selv.
- Jeg er svært heldig som har hatt med denne supergjengen. Jeg har spurt meg selv hvorfor disse folkene er med. Er det bare for å være grei med meg?
Breivik synes å være for ydmyk til å vurdere det som en mulig forklaring at han simpelthen lager god musikk.
Super besetning
Det er også et stjernelag han stiller med i gamle Riska kirke fredag 15. mai. Gulleiv Wee på bass, Kristian Sjøthun Jr. på trommer, Inge Engelsvoll på tangenter, og Erlend Aarsland på diverse strengeinstrumenter.
- Vi kommer til å spille sanger fra platen i tillegg til en del nye sanger jeg har laget. Så blir det selvsagt også en seksjon med sanger på norsk, sier Breivik, og legger til at han selv er spent på hvordan disse kommer til å lyde. Det blir nemlig aller første gang rockeren presenterer sine norske sanger med band.
Breivik har levd og åndet for rocken i alle år. Han har frilanset som turnémanager, backlinetekniker, roadie og sjåfør for artister som Morten Abel, Kaizers Orchestra, Vidar Busk, Kari Bremnes, Hellbillies, Slade, Åge Alexandersen, Reidar Brendeland og Thomas Dybdahl, for å nevne noen. I tillegg har han jobbet både med festivaler, og han har vært scenemester i Sandnes kulturhus.
- 2008 har vært et godt år. Dette har vært en drømmejobb for meg. Lidenskap og jobb i ett, sier Breivik entusiastisk. Han legger til at han kan love en skikkelig god konsert i gamle Riska kirke, og ønsker alle tidligere Colt-fans hjertelig velkomne.
Redaktør -