Dette er en bok med tekster om sterke følelser av sorg og savn. Takknemlighet i lykke og gleder speiles mellom strofene om lengsel etter kjærlighet i samspill med sensuelle nytelser.
- Drivkraften til å skrive denne boken kommer fra skapertrangen som ligger som en grunnmur inne i meg. Jeg er et menneske som ønsker å være tilstede i følelsene mine. Jeg har innsett, etter litt fartstid her på jorden, at man ikke kan løpe fra det en føler. Alle følelser man prøver å undertrykke, vil før eller siden komme til overflaten har jeg erfart. Det er ikke alltid livet og relasjoner blir som en tenkte. Mennesker kommer inn i ens liv, og mennesker forlater en og går. Foreldre dør, venner blir syke og noen forsvinner ut av ens liv av ulike årsaker, og på forskjellige måter.
Den som sier dette, er forfatteren av boken Andre strofer fra en sjel, Elisabeth Sofie Wiggen Gundersen.
- Ting er i stadig forandring, og i kjølvannet av alt ligger alle følelser - gode og ikke så gode. Men det er alltid håp. Håpet ligger der som en enorm trygghet. I håpet ligger vissheten om at en kommer seg velberget gjennom alt, og at stor visdom erverves gjennom tunge tider også. Det å våge å stå i alt, og virkelig kjenne etter hva som rører seg inne i en, og hva følelsene prøver å fortelle en, kan være skremmende. Det er lett å bare gå på videre, og fylle tiden med annet så en slipper å kjenne på alt.
- Jeg vil vise til andre at det ikke er så farlig å stoppe opp, kjenne etter, og fortelle andre om smertene man føler når ting går på tverke, om lengselen etter å få gi og motta kjærlighet, på en måte som man selv forstår og føler som god. Det er viktig å erkjenne at man har følelser som ligger i savnet, i skuffelsene, i forventningene, i drømmene og ikke minst i alle gledene. Frykten, skammen, og ikke minst den dårlige samvittigheten, er dessverre blitt så stor i "jeg er det perfekte menneske-samfunnet" vi lever i for tiden. Og det å våge og fortelle andre når man ikke har det så godt er ikke så lett Jeg har funnet ut at jeg kan, og vil bruke følelsene jeg kjenner til å skape noe. Det er min måte å ta ansvar for mitt eget ve og vel, samtidig som det kan gi følelsene et ansikt. Jeg mener at alle mine følelser også finnes hos andre, selv om historiene våre kan være svært forskjellige. Jeg har forstått at andre kjenner seg igjen i ordene, og i bildene mine, fortsetter forfatteren.
Målgruppen er bevisste menn og kvinner i alle aldre. Den passer for begge kjønn fordi den forteller om et kvinneliv og spekteret av følelser som bor i den feminine kraften. Den forteller om lengsler etter et gjensidig fellesskap, som jeg tror både menn og kvinner har.
Forfatteren ønsker at kvinner skal være stolte av alt de er, gjennom alle sykluser, og i alt de føler og ønsker seg av livet, ingen trenger å si seg fornøyd med annet enn det som er det aller beste for seg. Man skal våge å gå litt utover normene om det trengs. Menn skal være stolte over at de forstår, og tør føle på alt like åpent som en kvinne. Vi trenger feminiteten, og maskuliniteten for å kunne fungere optimalt sammen med hverandre i livet, og jeg mener ikke bare som i et tradisjonelt ekteskap, men i det å våge å møtes som mann og kvinne i alle sammenhenger, og ære det, uten redsel for å miste kjønnsforskjellene, det er å vise sann styrke.
- Ideen til en bok fikk jeg i fjor, etter jeg innså at jeg hadde en stor samling av dikt skrevet gjennom de siste årene. Menneskene rundt meg som leste diktene mine ønsket å få se dem i bokform, og jeg debuterte med Strofer fra en sjel i juni 2013. Dette året var et år fylt av forandringer. Min mor, som led av Alzheimers sykdom, døde etter langt sykeleie. Venner ble alvorlig syke, og en tok livet sitt. Jeg hadde forlatt livet som egen næringsdrivende etter 20 år, jeg var i sjokk, sorg og var fylt av angst, men alltid var det mange gleder innimellom de harde takene. Alt var snudd opp ned. Jeg innså at nye tekster stadig kom, og jeg hadde masse å skrive om, det måtte bli til en ny diktsamling. Jeg jobber med billedkunst også, og jeg innså etter hvert at maleriene gjenspeiler følelsesspekteret mitt, slik som ordene skaper tekster fra det, og det ble egne bilder som illustrasjoner. Mennesker, naturen og hendelser som rører noe i meg, og som setter spor i mitt indre landskap, er min inspirasjon, sier hun.
- Skriveprosessen mot denne boken ble litt annerledes enn ved den forrige, fordi jeg den første gangen ikke var klar over at det skulle bli en bok mens jeg skrev. Det var jeg nå, og det medførte en annen bevissthet. Jeg stilte kanskje andre krav til meg selv under denne skriveprosessen. Jeg var litt redd for å miste spontaniteten i diktene når jeg satte meg ned og jobbet mer bevisst med ordflommen som hoppet inn i tankene. Jeg føler jeg jobbet bra, uten å miste følelsene på veien mot et ferdig dikt.
- Jeg har selvfølgelig forventninger om at folk ønsker å lese akkurat min bok. Jeg er jo klar over at det er mange utgivelser av bøker hele tiden, og at en diktsamling selv om den er av god kvalitet, av et ukjent navn, ikke har så lett for å stikke seg fram i mengden. Jeg synes i grunnen det er litt trist at diktgenren ikke er like anerkjent som f.eks. en roman eller en krimbok. Menneskene i dag er så travle, Kanskje de som ikke føler de har tid til å lese en hel roman, kan kose seg med noen strofer i ny og ne, avslutter Elisabeth Sofie Wiggen Gundersen.
Carsten Flo