I 1801 trådte en portugiser i land i den lille sjøfartsbyen Farsund. Han var fisker og tinnstøper og var spesielt budsendt av Farsunds store sønn, Jochum Brinch Lund, for å lære hans folk å foredle og tørke fisk etter New Foundlandsmetoden.
Førti år senere, som en aldrende enkemann, gifter han seg på nytt med sin husholderske. Hans fire døtre er for lengst ute av hjemmet, men hans eneste sønn, hans øyenstein, står til konfirmasjon det samme året. En ung, sterk mann, sorthåret, og med et hett blod, som for første gang kaster sine grønne øyne på en ung kvinne fra Stavanger.
- Boken Tinnstøperens sønn er en fortsettelse av Den portugisiske tinnstøperen som handlet om min tippoldefar, som kom fra Madeira til Norge i 1801. Da ble det naturlig å fortsette med denne i min slektskrønike. Ideen til å skrive den kom vel fra min fetter Tore Høye som har drevet slektsforskning og har mye å fortelle om den fargerike og spennende slekten vi kommer fra, sier Rita Hals Gentekos.
Rita Hals Gentekos er født i Farsund i 1944. Hun har helt fra barnsben av vært glad i å skrive, men det var først i godt voksen alder at hun satte denne drømmen ut i livet. I godt og vel tjue år arbeidet hun som frisør i Kristiansand, inntil hun i 2000 flyttet tilbake til sin hjemby. Hun er nå pensjonist og bor i Sindal i Hjørring kommune i Danmark.
- Budskapet i boken er vel å fortelle litt om hvordan forholdene i min hjemby var på denne tiden. Menneskene der som satte sitt preg på byen, både de store og viktige matadorene, og de mer vanlige og beskjedne. I tillegg har jeg fortalt om en sykdom jeg gjerne vil gjøre kjent for flest mulig, fortsetter hun.
- Jeg tror at de fleste leserne mine er kvinner, men jeg har også fått en del begeistrede tilbakemeldinger fra menn. Valget av tittel ga seg nok selv i dette tilfellet. Da boken handler om sønn til den portugisiske tinnstøperen, Andreas Fredrik, som gikk i hans fotspor i smia, men like mye om Andreas Fredriks sønn, som valgte en helt annen vei, og om attenhundre-tallets mennesker i sorg, lidenskap og gleder.
- Jeg kommer også inn på klasseskillet som var den gangen. Arbeiderfolket som bodde på den skitneste og simpleste bydelen, og de mer privilegerte nederst byen, like ved sjøen. Hvordan den mektige Lundfamilien går fallitt og mister nesten alt de eier, og sønnesønn til byens konge må slite for å overleve, forteller forfatteren.
- En av personene i boken har jeg gitt den samme sykdommen, Morbus Meniere, som jeg selv sliter med, for å spre budskapet om den. Den er ganske ukjent for de fleste, selv om mange i stillhet sliter med den. Og dette er en av mine måter å sette fokus på den. Og på denne tiden som stakkars Anne Marie fikk dette kastet på seg, var det ingen som hadde hørt om det. Man ble lett beskyldt for både hysteri og galskap. Så går det også til slutt helt galt for henne.
- Jeg håper at boken vil komme ut til mange og bli lest med interesse. For er ikke det enhver forfatters ønske? Likeså har jeg så smått begynt å skrive på den tredje boken i denne krøniken. Der tråden blir tatt opp fra Tinnstøperens sønn, og den lille piken som blir født på slutten av denne boken vokser opp og går på tvers av hele sin samtids kultur. Hun sjokkerer et helt bygdesamfunn og får mange sorger – og mange barn, avslutter Rita Hals Gentekos.
Carsten Flo