På en bar syv og en halv meter fra der hvor to mennesker for trettiseks år, åtte uker og tre dager siden kysset for siste gang, er det folketomt, foruten bartenderen som allerede er dypt nede i den første vinflasken. Han er lei av livet sitt. Men akkurat denne dagen dukker det opp en gjest på baren som forandrer hele tilværelsen hans.
Stillstand er en bok om hvordan de små tingene i livet tar mer plass enn de store tingene. Det er en humoristisk, gledelig og sørgelig fortelling om hvordan flere mennesker finner verdi i en tom hverdag, og gradvis utvikler seg fra en total stillstand til en bevisstgjort tilstand etter hvert som veiene deres krysses.
Silje Louise Waters (født 1989) kommer fra Fredrikstad. Hun har årstudier i henholdsvis statsvitenskap og drama- og teaterkommunikasjon, samt en treårig utdannelse som dramatiker fra Dramatikeruddannelsen ved Aarhus Teater i Danmark. Hun har skrevet flere teaterstykker, og Stillstand er hennes debut som romanforfatter.
- Jeg synes det er vanskelig å si hvordan en idé oppstår. For meg handlet det mer om at jeg hadde et behov for å skrive noe annet enn dramatikk, og det føltes veldig befriende å kaste seg på den skjønnlitterære karusellen. Ordene kommer til meg idet fingrene mine rører tastaturet, og historien blir derfor til mens jeg skriver. Inspirasjon finner jeg i alt rundt meg, og i akkurat denne historien er det nok noen bekjente av meg som vil kjenne igjen store deler av seg selv i karakterene. Håper de tilgir meg for det. Det som ble viktig for meg med denne historien var å finne frem til de små hverdagslige tingene som utgjør et helt liv, og portrettere disse med en sår, absurd humor som understreker ironien i å la bagateller ta større plass enn de store spørsmålene. Men så kan man jo stille seg et slikt stort spørsmål selv: Lar man livet fare forbi fordi man tenker så mye på fortiden og fremtiden at man glemmer nåtiden og dens små gleder?
- Jeg tror dette er en bok for alle slags voksne, fordi den handler om nettopp, alle typer voksne. Unge tenåringer, mennesker midt i livet og dem som er på vei mot slutten. I tillegg er språket såpass universelt og lettlest at det ikke krever en master i litteraturvitenskap for å henge med, sier hun.
Tittelen kom av seg selv egentlig, allerede etter at hun hadde skrevet et av de første avsnittene. Hun visste at denne stillstanden er nærliggende i mange menneskers liv, hennes eget inkludert, og balansen mellom stillstand og tilstand var noe hun umiddelbart ble nysgjerrig på. For henne handlet det om å være bevisst på sin egen mentale tilstedeværelse i hverdagen.
Boken er en multiplothistorie som tar for seg 11 menneskers hverdager. Hverdager som etter hvert sniker seg inn i hverandre. Det er historier om relasjoner, kjærlighet, alkohol, minner, død, misbruk, sommerfugler, sex og et slørete håp om en lykkelig tilværelse. Alt som utgjør et liv, rett og slett. Boken er lett tilgjengelig både i form og innhold. Dens dramaturgi er bygd opp i små kapitler med små avsnitt, som gjør det lettere å finne tid til å lese innimellom alt annet man gjør i en hektisk hverdag. Multiplothistorien er et fint bilde på det samfunnet vi lever i, hvor vi hele tiden bombarderes med inntrykk fra alle kanter. Det er med andre ord ikke en rett linje vi følger, men en kronglete natursti med avstikkere i flere retninger, fortsetter hun.
- Jeg vet faktisk ikke hva slags forventninger jeg har til boken. Jeg gleder meg selvfølgelig veldig mye, men jeg er samtidig nervøs for hvordan den blir mottatt av mine nærmeste. Selv om det ikke er en personlig bok, så er det alltid spor etter ens egne tanker i den, og det blir rart å bli konfrontert med disse tankene når de står svart på hvitt i en bok. Jeg har allerede utgitt et par teaterstykker i bokform, men det er ikke helt det samme. Det er noe tilfredsstillende med å holde verket sitt i hendene, avslutter hun.
Carsten Flo