Ny runde med Riskarevy

Riskarevyen har hatt et opphold på tre år, men nå er gjengen i gang med ny forestilling. De har fått med seg stand-up komiker Hans Petter Jørgensen som instruktør, og 23. oktober blir det premiere. Vi møtte gjengen under øving på Kyrkjevollen skole.

Kapellmester Stig Morten Kristoffersen trakterer tangentene, mens skuespillerne er linet opp på scenen foran. De stemmer i til melodien av Motown-hiten ”Dancing in the streets”:
- ”Me ska dansa å synga te salen gynga, det blir lått å løye på Bethel i kveld her på Hommersåk, alt me trenge e latttar, stor applaus å for guds skyld ikkje bli taus…”, og så går koret over i tostemt. Det er ingen tvil om at de har sunget før.
- ”Så kom an jenter, og kom an gutter, ja alle sammen på heile Riska, nå e det revy!!”
Instruktør Jørgensen står bak kapellmesteren og observerer. Vi hukker tak i ham mens kapellmesteren tar seg av finpussen på sangen.

Kommer langt på entusiasme
- Hvordan kom det i stand at du ble instruktør for Riskarevyen?
- Jeg vet ikke helt hvor de fikk meg fra, men jeg har jo jobbet med en del tilsvarende grupper, som for eksempel en revygruppe på Lura og Midgardsormen på Sola. Jeg har vel gjort en god jobb, og er etterpurt, spekulerer Jørgensen med et smil. Han fortsetter:
- Det er litt spesielt med sånne revyer. Det er alltid en balansegang. Alle gjør det jo for at det er gøy, men så skal vi jo også prøve å ende opp med et sluttprodukt som er bra. Og da blir det jo litt tungt også. Jeg må lokke og lure og dra, og prøve å få alle til å prestere så godt de kan, sier Jørgensen, men legger til:
- Men du kommer utrolig langt bare med entusiasme og glede, og da er det jo ikke så møye om et og annet dansetrinn ikke sitter helt. Det er totalpakken som teller til slutt, understreker han.

”Tekstdrodling”
Jørgensen har vært med gjengen siden påsketider, og det nærmer seg drilling av sketsjene.
- Vi har hatt en prosess fram til sommeren der vi har produsert tekst. Nå har vi kommet dit hen at vi beveger oss ut på golvet og begynner å øve inn sketsjer og sanger.
- Er du også med og skriver?
- Tja, det meste skriver de selv, men jeg har også levert noen tekster. Hvor mange som blir brukt vet jeg ikke. Det er i hovedsak gruppen selv som står for tekst, både til sketsjer og sanger, sier Jørgensen, og forklarer videre hvordan den kreative skriveprosessen virker:
- Mange tekster blir ”drodlet” fram over kaffe og kake. Det er dette teamarbeidet fra start til slutt som er det kjekkeste med revyarbeidet. Vi er avhengig av at alle drar i samme retning. Det gjelder både for amatør- og proffrevyer, sier komikeren engasjert.

Erfarne og trygge
- Hvordan vil du karakterisere denne gjengen?
- Ja, hva skal jeg si? Det er en gjeng med glade entusiaster som i likhet med alle andre har sin styrke og sine svakheter på ulike områder. Det er en viktig del av instruktørens jobb å plassere folk der de presterer best. Noen synger bra og noen har ”gummifjes”. Dette er jo en gjeng som har holdt på i mange år, og en del av dem er veldig erfarne, og det merker jeg. De er trygge på det de gjør, og de vet hva de vil, sier instruktøren.
- Kan du løfte litt på sløret når det gjelder innholdet i revyen?
- Ja, det blir jo en tradisjonell revy, med en god blanding sangnummer og sketsjer. Så er det jo sånn at en del av stoffet er lokalt forankret. Det går på alt fra…, jeg må neste jukse litt, sier Jørgensen, og blar litt i sanghefteet.
- Jeg vet ikke helt hva jeg skal røpe.
- Hva med noen stikkord?
- Ok, du har damene på sydentur, parodi på såkalte ”coatchere”, treningsnarkomane, lokale guider på Hommersåk, en flott sang om mødre, en sketsj fra mammografen, Riska blanda mannskor, en sang om vegene ut til Hommersåk. En polakk dukker også opp. Tidsklemma. Det er i det hele tatt et vidt spekter, understreker Jørgensen, før han kommer på sin egen favoritt:
- Det er en veldig nøktern vikingsang. De vanlige vikingsangene handler jo gjerne om helter og røvertokter. Men i denne vikingsangen går det ikke alltid den vegen, sier Jørgensen med et smil.

”Ei herlige sydra”
Det er Elisabeth Olsson som leder RART, eller Riska revyteater, i år.
- Vi pleier å ha forestillinger annen hvert år. I år er det mange nye, og et yngre miljø enn på lenge, og da mener jeg tredve pluss, sier Olsson og ler.
- Er du fornøyd så langt?
- Ja, det er veldig mye variert. Det var ”ei herlige sydra” fant vi ut til slutt. Og det blir vel også navnet på revyen, spekulerer Olsson.
- Tror du det blir navnet, eller blir det navnet?
- Jeg tror det blir navnet, svarer hun. Videre legger hun vekt på at dette ikke blir en typisk lokalrevy.
- Jørgensen mente at det var en tradisjonell revy med mye lokalt stoff?
- Jo, men det er liksom ikke sånn internt lokalt. Du må ikke være fra Hommersåk for å få med hva som skjer på scenen.

Hedrer Gerd Undem
Den felles sangøkten er over, og den glade gjengen strømmer ut på gangen. De to karene som skal synge vikingsangen blir igjen sammen med kapellmesteren.
- Hva er det som skal skje nå?
- Nå skal vi øve inn de forskjellige sangnumrene, og vi går inn etter tur.
Før vi overlater den kreative gjengen til seg selv, ønsker Vigdis Paulsen å trekke fram en helt spesiell person som døde i fjor.
- Gerd Undem har vært primus motor i mange år. Hun har vært hjertet og sjelen i hele revyen, og var alltid en pådriver. Hun hadde en sterk personlighet, og var utrolig omsorgsfull, engasjert og inkluderende. Vi savner henne veldig, samstemmer gruppen før de på ny gyver løs på sine respektive nummer.
Det blir til sammen tre forestillinger, og alle blir på Bethel, der Olsson påpeker at sceneforholdene er veldig gode. Hun understreker samtidig at revygruppen bare leier disse lokalene, og at menigheten der ikke på noen måte er involvert i revyen. Premieren er fredag den 23. oktober, og så blir det to oppsetninger også på lørdagen den 24. oktober.

Redaktør -